Spørsmål fra leserne
● Visste Jesus mens han var barn at han skulle bli Messias, og forsto han at han hadde vært til tidligere som en åndeskapning, Logos? — C. R., Pennsylvania.
«Jehovas engel viste seg for ham i en drøm og sa: ’Josef, Davids sønn, vær ikke redd for å føre din hustru Maria hjem, for det som er blitt avlet i henne er ved hellig ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet «Jesus », for han skal frelse sitt folk fra deres synder.’» (Matt. 1: 20, 21, NW) Av dette kunne Josef vite at Jesus var Guds Sønn og bestemt til å bli midlet til frelse.
Til Maria sa engelen Gabriel: «Du skal unnfange i ditt liv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal bli stor og kalles den Høyestes Sønn, og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. .... Hellig ånd skal komme over deg, og kraft fra den Høyeste skal overskygge deg. Av den grunn skal også det som fødes, kalles hellig, Guds Sønn.» (Lukas 1: 30—35, NW) Derfor visste Maria at Jesus var Guds Sønn, og at han også skulle bli den lovte Messias som skulle herske som konge over et evig rike; selv om hun, i likhet med resten av jødene, trodde at dette riket skulle være jordisk.
Elisabet, mor til døperen Johannes, visste at Jesus skulle bli Herre, og hilste Maria under inspirasjon: «Hvorledes er det at jeg har dette privilegium at min Herres mor kommer til meg?» (Lukas 1: 41—43, NW) Sakarias, far til døperen Johannes, var klar over at det var tilveiebrakt en Frelser, og at hans sønn Johannes skulle rydde veien foran Ham. (Lukas 1: 67—79) Ved tiden for Jesu fødsel visste noen hyrder at han skulle bli Messias, Herren Kristus, for Jehovas engel sa til dem: «Det ble født en Frelser for dere i dag, som er Herren Kristus.» De bekjentgjorde dette faktum. (Lukas 2: 8—20, NW) En mann ved navn Simeon hadde fått et guddommelig løfte om at «han ikke skulle se døden før han hadde sett Jehovas Kristus», og da han så det lille barnet Jesus i templet, forsto han at løftet var oppfylt og sa: «Mine øyne har sett ditt middel til frelse.» (Lukas 2: 25—32, NW) Ved templet var det også en profetinne, Anna, som anerkjente at barnet Jesus var den kommende befrier. — Lukas 2: 36—38.
Det er klart at disse betydningsfulle tingene ble fortalt til gutten Jesus, og det kan hende han hadde dette spesielle forholdet og ansvaret overfor Jehova i tankene da han som tolvåring sa til sine jordiske foreldre: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» (Lukas 2: 49, NW) Døperen Johannes synes også å ha vært oppmerksom på disse tingene, noe som tilkjennegis ved at han nølte med å døpe Jesus av den grunn at Jesus var mye høyere enn ham. (Matt. 3: 11—15) Så det kan ikke være noen tvil om at Jesus, mens han var barn, visste at han skulle bli den lovte Messias. Men det er høyst sannsynlig at han trodde hans stilling som Messias skulle være over et jordisk, teokratisk rike. Dette var den antatte forståelse jødene hadde på den tiden angående Messias’ herredømme.
Som Jesus nærmet seg trettiårsalderen og hans kunnskap om profetiene økte, kan han litt etter litt ha fått en anelse om at det betydde mer å være Messias enn dette, men det var antagelig ikke før ved sin dåp, da den hellige ånd kom ned over ham, at han forsto at det var et himmelsk rike han skulle få i eie, og at han hadde hatt en tidligere tilværelse som Logos. Det naturlige mennesket Jesus forsto ikke disse åndelige ting, men da ånden kom over ham, åpenbarte ånden det for ham. «Himmelen åpnet seg for ham» og han kunne forstå himmelske ting. (Matt. 3: 16, 17) Døperen Johannes kjente øyensynlig til Jesu førmenneskelige tilværelse da han sa: «Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for han var til før meg.» Siden Jesus ikke var til før Johannes som en menneskelig skapning, må det her være ment førmenneskelig tilværelse. Men det er ikke noe som tyder på at Johannes sa dette før Jesus ble døpt; han sa det antagelig etterpå, muligens på den tiden da han sa om den salvede Jesus, «Han skal fortsette å vokse, men jeg skal fortsette å avta,» for det er en viss likhet i tanken mellom disse to uttrykkene. — Joh. 1: 15; 3: 30, NW.
Det var etter Jesu salvelse at han med bestemthet kjente til sin tidligere tilværelse som en åndeskapning, og at han vitnet om det. I Johannes 8: 58 (NW) sa han: «Før Abraham ble til, har jeg vært.» Like før sin død sa Jesus: «Far, herliggjør du meg ved din side med den herlighet jeg hadde ved din side før verden var til.» (Joh. 17: 5, NW) Så fordi han var åndsavlet, kjente Jesus til sin tidligere tilværelse som åndeskapning, men hans disipler var ofte rådville ved slike hentydninger, og fattet ikke slike åndelige ting før deres sinn ble opplyst på samme måte av hellig ånd på pinsedagen. Etter som det ser ut til at denne forståelse kom ved hellig ånd, kjente derfor ikke Jesus til sin førmenneske lige tilværelse før han ble salvet ved Jordan-elva, selv om han i sin barndom forsto at han skulle bli den lovte Messias.