Tar du hensyn til andre?

Å TA hensyn vil si å vise omtanke for andre og respekt for deres meninger og følelser. Det er dette vi gir uttrykk for når vi snakker lavt i korridorer, skrur ned radioen om kveldene eller skriver et takke- eller kondolansebrev. Ja, vi tar i virkeligheten hensyn til andre hver gang vi sier: «Kan jeg få lov», «Mange takk», «Vær så god», eller «Unnskyld». Ja, det er så enkelt å ta hensyn at mange av oss gjør det mangfoldige ganger daglig uten at vi er oppmerksom på det. Men ikke desto mindre er det nødvendig å ta hensyn, for hvis vi ikke gjorde det, ville livet bli uutholdelig. Vårt daglige samvær med andre mennesker ville slite oss ut hvis ikke andre tok hensyn til oss.

Hvis vi vil finne ut om vi tar hensyn til andre, er det kanskje best å granske vår holdning til andre mennesker, det vil si hvordan vi behandler dem, og da spesielt dem som betjener oss eller arbeider for oss. Forfatteren Frances Benton gjør en interessant iakttagelse i sin artikkel «Modern Book of Good Manners» (Moderne bok om gode manerer). Han sier: «Et gammelt ord sier at vi må være høfligere, forsiktigere og mer hensynsfulle i vårt samkvem med mennesker som er ansatt for å betjene oss, enn når vi er sammen med andre mennesker. Du kan selv anvende dette på hvordan du behandler din rengjøringshjelp, butikkdamen som ekspederer deg, serveringsdamen på kafeen hvor du spiser lunsj, din friserdame eller ditt kontorbud. Dette kan også anvendes på hvordan de nevnte menneskene behandler slike som betjener dem selv. Det finnes ikke noen unnskyldning for å være uhøflig mot slike arbeidere og funksjonærer, for hvis de var like uhøflige mot deg, ville de risikere å miste jobben sin. Man kan ikke høre på en mann som krangler med en kelner, eller en kvinne som bruker munn på en ekspeditør, uten å dra deres kjennskap til takt og god tone i tvil.»

Andre som tjener oss, og som fortjener at vi tar mer enn vanlig hensyn til dem, er de som holder foredrag eller underviser ut fra Bibelen. Hvis man har for vane å komme for sent på møter, eller sitter likegyldig og sover eller døser under foredrag eller religiøse møter, skyldes det som regel at man ikke tar hensyn. Også de som går omkring i gangene under møter mens de burde ha sittet og hørt på, viser ringeakt både for taleren og for det som blir sagt.

Vår oppførsel i vårt eget hjem viser tydelig om vi tar hensyn til andre eller ikke. Noen mennesker legger de beste manerer for dagen når de omgås fremmede mennesker, mens de overser dem som er deres nærmeste og kjæreste, deres familie. Mange slike mennesker tørker godt av beina før de går inn i en annens hjem, men de gjør aldri det samme før de går inn i sitt eget hjem. Noen viser god bordskikk når de er borte, men lar være å gjøre det når de er hjemme. De kan ikke tenke seg å forlate baderommet i sin venns hjem i uryddig stand, men de er uordentlige når de er hjemme, noe som gjør at andre må rydde opp etter dem. Ja, tenk hvilken forandring det ville bli i deres hjem hvis de bestandig tok hensyn til de andre. Deres hjem ville bli ryddigere og familieforholdet bedre. Alle ville da ta hensyn til hverandre. Det er slik Bibelen sier at det skulle være. Apostelen Paulus skriver: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» Videre sier han: «Og ikke med personlig interesse bare har øye for deres egne saker, men også med personlig interesse har det for de andres saker,» fordi «kjærligheten . . . søker ikke sitt eget». Hvis vi tar hensyn til andre i vår familie, vil vi passe på å sende maten til dem under måltidet så de ikke behøver å be oss om det. Ved å ta hensyn til andre bidrar man til å gjøre livet lykkeligere og rikere. — 1 Kor. 10: 24; Fil. 2: 4, NW; 1 Kor. 13: 4, 5.

Vi kan også vise at vi tar hensyn til andre når vi er blant fremmede mennesker. Ved å gjøre seg selv til et midtpunkt ignorerer man hensynet til andre. Å snakke svært høyt i fulle elevatorer eller å dominere en samtale er ikke bare lite hensynsfullt, men uhøflig. Det samme kan sies om å røyke når man reiser med offentlige befordringsmidler eller oppholder seg på andre steder hvor folk ikke kan komme vekk fra en. Å hoste rett i ansiktet på folk er hensynsløst og vitner om mangel på respekt for andre. Det er også andre ting man kan gjøre av gammel vane og i tankeløshet, for eksempel å kjemme håret eller rense neglene ved middagsbordet eller ta ut gebisset mens andre ser på. Hva våre vaner angår, bør vi ta hensyn til dem vi er sammen med ved å unngå å gjøre noe som kan irritere eller støte dem eller gjøre dem forlegne.

Hensynsfulle mennesker sperrer ikke fortauet ved å gå tre eller fire i bredden, slik at andre ikke kan komme forbi, og de står ikke i veien for andre fotgjengere ved å stå og snakke sammen midt på fortauet. Nei, de trekker seg til siden hvis de ønsker å snakke med noen. De vil heller ikke stille seg midt i en inngangsdør slik at andre må skubbe dem til side for å komme forbi.

Det er godt for oss alle å huske at andre mennesker ønsker å ha et privatliv. Bibelen sier: «Sett sjelden din fot i din venns hus, for at han ikke skal bli lei av deg og hate deg!» Dra ikke for store veksler på din venns gjestfrihet ved å besøke ham for ofte. — Ordspr. 25: 17.

Husk at det å ta hensyn til andre i virkeligheten er kjærlighet i praksis, og vi vil derfor søke etter anledninger til å gi uttrykk for denne egenskap. Vi kan ta hensyn til alle ved å være taktfulle når vi taler og omtenksomme når vi handler, og på den måten gjør vi livet lykkeligere for alle vi har samkvem med.