Husker du?

Har du omhyggelig lest de numrene av Vakttårnet som er kommet ut i løpet av de siste månedene? Hvis du har gjort det, vil du kunne huske de viktigste punktene som spørsmålene nedenfor henleder oppmerksomheten på. Prøv din hukommelse.

• Vil det at de kristne ikke skal elske verden si det samme som at de ikke skal elske sin neste?

Nei, Bibelen påbyr dem spesielt at de skal elske sin neste som seg selv, og de viser en slik kjærlighet ved at de hjelper menneskene både materielt og åndelig sett, alt etter som de er i stand til. De gjør seg imidlertid ikke til en del av denne onde tingenes ordning, og de etterligner heller ikke dens metoder. — S. 41—43.a

• Hvorfor utgjør kristenhetens religionssamfunn den største fallgruve for menneskene?

Samtidig med at de hevder å være kristne, øver de lovløshet ved å forkaste de bud som er framholdt i Guds Ord. — S. 36.

• Hvor mange språk er Bibelen nå oversatt til?

Til 1165 språk. Hele Bibelen er oversatt til 221 språk. — Vakttårnet for 1961, s. 511.

• Hvordan så de første kristne på det å spise blod?

De betraktet det som et brudd på Guds lov, som en fornektelse av den kristne tro. Selv da deres forfølgere truet med å ta livet av dem fordi de avholdt seg fra blod, ville de ikke spise blod. — S. 59.

• Er det i betraktning av at Jehovas vitner nekter blodoverføring, noe som kan gjøres for dem hvis de lider et stort blodtap?

Ja. Når kroppens væsketap er meget stort, kan det bli brukt plasmavolum-økende stoffer, for eksempel dekstran og saltoppløsning. Menneskekroppen er utstyrt med en vidunderlig evne til å erstatte blodtap ved hjelp av sine egne reserver. Selv fra et medisinsk synspunkt er det ikke blodoverføring, men jernbehandling som er den beste behandling for en person som har lidt blodtap. — S. 61.

• Er en medisinsk behandling som er i strid med Guds lov, i virkeligheten livreddende?

Nei. Den setter ens mulighet for å vinne evig liv i Guds nye verden i fare. — S. 67.

• Hva bør kristne unge mennesker gjøre for å unngå å bli innblandet i det den fordervede gamle verden er opptatt av?

De bør unngå unødvendig omgang med dem som ikke elsker Jehova, gi akt på sine foreldres veiledning, studere Bibelen, være opptatt med å gjøre kristne gjerninger og komme sammen med andre som tjener Gud. — S. 71.

• Hva vil det si å ha et udelt hjerte?

Det vil si at ens hjerte er uten menneskefrykt, at dets hengivenhet ikke er delt, og at det er fylt av sunn frykt for Jehova. — S. 80.

• Hvem er det av de kristne i vår tid som profeterer, og på hvilken måte gjør de det?

Alle medlemmer av den kristne menighet, alle som Gud har utgytt sin ånd over, profeterer. De gjør det ved å forkynne de profetier som Gud har latt nedskrive i sitt Ord, hvorav mange blir oppfylt i vår tid. — S. 84—87.

• Hvilken stilling hadde Matteus før han ble apostel, og hvordan gjenspeiler dette seg i hans evangelieberetning?

Han var toller. Dette gjenspeiler seg i hvordan han omtaler pengers verdi, i hans nøyaktighet hva tall angår, og i hans gjengivelse av Jesu ættetavle. — S. 92.

• Når skal alle nasjoner bli forent under Guds rike?

Jehovas vitner fra alle verdens kanter, fra 181 (nå 185) land, er allerede nå forent under Guds himmelske rike, og det er bare de som blir forent under Guds rike, som skal bli bevart i live og få komme inn i Guds forente, nye verden. — S. 12, 13, 16.

• Siden hvilket år har man kunnet iaktta alle de forskjellige trekkene ved tegnet på Kristi annet nærvær?

Siden 1914. — S. 23.

• Hvilket navn blir sanne kristne kalt med, som skiller dem ut fra kristenhetens navnkristne?

De blir kalt med sin Guds navn, Jehova. — S. 157, 158.

• Fra hvilken apostel fikk Markus sannsynligvis mye av det stoff han innlemmet i sitt evangelium?

Fra Peter. — S. 237.

• Hvilken holdning inntar de kristne til det å helligholde en ukentlig sabbat?

De kristne er ikke forpliktet til å holde sabbaten. Sabbatsloven ble gitt til jødene, og sabbaten var et forbilde på Kristi tusenårige styre. — S. 213, 214.

• Hvilken forpliktelse har alle kristne hva «livets ord» angår?

De er forpliktet til å forkynne det for andre, slik Jesus Kristus gjorde. — S. 203.

• Hvordan har gresshoppeplagen som ble forutsagt av profeten Joel, blitt oppfylt?

Den kraftige forkynnelse som ble utført av de første kristne etter pinsedagen, om Guds rike og den ødeleggelse som skulle komme over denne ’vrange generasjon’, ga ubotferdige jøder inntrykk av at disse kristne vitner i likhet med en gresshoppesverm hadde oversvømt Jerusalem. I vår tid, og da spesielt siden 1926, har Guds salvede vitners forkynnelse av Jehovas domsbudskap plaget kristenheten som en gresshoppeplage. — S. 223—225, 230.

• Hva er den «avgjørelsens dal» som blir omtalt i Joel 3: 19, et bilde på?

På Harmageddon-krigen, da Jehova skal fullbyrde sin dom over nasjonene. — S. 231—233.

• Hva er nødvendig for at en skal kunne ha et usvikelig mot nå i disse dager?

En må kjenne og ha tillit til Jehova Gud, og en må ha kjennskap til og verdsettelse av den veiledning og de løfter som blir gitt i hans Ord, Bibelen. — S. 102.

• Hva er den ’ene ting’ de kristne ber Jehova om, og som også kong David i sin tid ba om, og hvordan viser de at deres bønn er oppriktig?

De ber om å få bo i Jehovas hus alle sitt livs dager, og de viser at deres bønn er oppriktig ved å benytte alle anledninger til å komme sammen med Jehovas menighet i dens tilbedelse, noe de kan vise at de gjør ved å ta del i møter og hus-til-hus-forkynnelse. — S. 110.

[Fotnote]