Spørsmål fra leserne

● Hvordan kan det ha seg, i betraktning av det som står i Ordspråkene 22: 6, at noen barn som er blitt oppdratt av innvigde kristne foreldre, forlater Jehovas vei som de er blitt undervist i? — L. G., USA.

I Ordspråkene 22: 6 står det: «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.» Når de som blir opplært til å gå på Jehovas vei, forlater den når de blir eldre, er det sannsynlig at det var visse mangler ved den oppdragelse de fikk. Det kan være at foreldrene ikke var tilstrekkelig samvittighetsfulle, grundige eller strenge, eller at de ikke viste nok kjærlighet. Det kan også være at de ikke satte et så godt eksempel som de kunne ha gjort. Selv om disse barna tilsynelatende ble opplært til å gå på den rette vei, ettersom de hadde kristne foreldre, kan det derfor være at de likevel ikke har fått den rette opplæring.

Vi kan imidlertid ikke se bort fra at dette ikke er en regel uten unntagelser. Vi må derfor trekke den slutning at det som menes i Ordspråkene 22: 6, er at de krefter eller faktorer som blir satt i virksomhet ved rett opplæring, er så sterke at det er mest sannsynlig at barna ikke vil forlate den rette vei når de blir eldre — uten at det dermed er sagt at det ikke finnes unntagelser fra regelen.

På den annen side er det en kjensgjerning at ikke alle barn som er blitt forsømt av sine foreldre, er blitt dårlige mennesker. Men slike unntagelser gjør det heller ikke berettiget å si at foreldrene ikke behøver å ta seg av sine barn, eller at det er nytteløst å lære dem opp til å gå på den rette vei.

● Vennligst forklar Amos 3: 14, hvor det blant annet står: «Jeg [vil] hjemsøke Betels altre, så alterhornene [alterets horn, NW] blir avhogd og faller til jorden.» — V. D., USA.

Kong Jeroboam laget to gullkalver som hans folk skulle tilbe, og stilte den ene opp i den ene enden av riket og den andre i den andre enden, det vil si en i Dan og en i Betel. Dette gjorde han av frykt for at hans folk skulle vende tilbake til tostammeriket Juda hvis de regelmessig dro til Jerusalem for å tilbe. (1 Kong. 12: 26—30) Denne handlingen blir omtalt som «Samarias synd». De altre som omtales i Amos 3: 14, er de altre som var forbundet med denne avgudsdyrkelsen. — Amos 8: 14.

I dette skriftstedet står alter først i flertall og deretter i entall. Når alter står i entall, siktes det her tydeligvis til hvert enkelt alter, og ikke bare til det store alter som Jeroboam først bygde i Betel, og som er omtalt i 1 Kongebok 13: 2. Når alter står i flertall, siktes det til de tallrike altre som var blitt oppført, i likhet med dem som omtales i 2 Krønikebok 34: 5, og som likeledes var et tegn på frafall i Juda. Alle altrene hadde horn, noe som var et symbol på makt. Og det at hornene ble avhogd og falt til jorden, viste at denne falske tilbedelse skulle ødelegges. I samsvar med denne forståelse gjengir Knox’ oversettelse Amos 3: 14 slik: «Jeg vil ha et oppgjør med Israels opprørshandlinger, et oppgjør med deres altre i Betel som vil føre til at deres horn blir hogd av og kastet til jorden.»

● Kan Satan og hans demoner lese våre tanker? — M. C., USA.

Det er ikke noe i Bibelen som viser at Satan og hans demoner kan lese våre tanker. Det er tvert imot underforstått i Bibelen at det er bare Gud som kan lese menneskenes tanker: «Mennesket ser på det utvortes, men [Jehova] ser på hjertet.» Det sies også følgende om Gud: «Ingen skapning er usynlig for hans åsyn, men alt er nakent og bart for hans øyne som vi har å gjøre med.» — 1 Sam. 16: 7; Heb. 4: 13.

Ettersom demonene har høyere intelligens og bedre iakttagelsesevne enn menneskene, er det imidlertid høyst sannsynlig at de kan forstå hva menneskene tenker, ved å iaktta deres handlinger og ansiktsuttrykk. Hvis en mann gjør det som sies i Matteus 5: 28, kan det gi seg til kjenne i hans ansiktsuttrykk, og man kan således vite hva han tenker, selv om man ikke kan lese hans tanker. Demonene kan derfor benytte seg av svakheter som man viser at man har, og friste en til å begå synd.

Dette understreker nødvendigheten av å tenke rett og ha tillit til Jehova. Når urette tanker kommer inn i ditt sinn, må du straks skyve dem fra deg. Du må ikke degge for dem, for det kan føre til at du begår synd. (Jak 1: 14, 15) Hold deg i stedet nær til Gud ved å be og meditere over hans Ord, for dette vil være en beskyttelse mot urette ønsker og mot de fristelser som kommer fra Djevelen og hans demoner. — Jak. 4: 7, 8; Fil. 4: 8, 9.

● Ifølge verdslige historikere er Amman i vår tid en blomstrende by, og den er bygd over ruinene av den gamle byen Rabbath Ammon. Hvordan skal vi da forstå slike skriftsteder som Sefanias 2: 9, hvor det står: «Det [skal] gå Moab som Sodoma og Ammons barn som Gomorra: De skal bli neslers eie og en saltgruve og en ørken til evig tid»? — F. R., USA.

Moab og Ammon ble virkelig lagt øde, slik som det var forutsagt, og slik også historien viser. Moabittene og ammonittene eksisterer ikke lenger som folk. Byen Amman som i vår tid ligger på det samme stedet som den gamle byen Rabbath Ammon, er ikke befolket av ammonitter, etterkommere av det folket profetien ble uttalt mot. Den er befolket av etterkommere av nabateerne, som absorberte ammonittene omkring det første århundre før Kristus

Amman er i vår tid hovedstaden i kongeriket Jordan. Landets arabere er ikke ammonitter, og deres konge blir heller ikke betraktet som en ammonittisk konge. Den gamle hovedstaden Rabbath Ammon er nå bare en ruin som omgir den arabiske byen Amman. Profetien om at det skulle gå Moab og Ammons barn som Sodoma og Gomorra, er derfor blitt oppfylt. Disse folkene eksisterer ikke lenger.