Spørsmål fra leserne

● Hva var forskjellen mellom sabbatsåret og jubelåret, som er omtalt i Moseloven? Ble ikke gjeld ettergitt både i sabbatsåret og i jubelåret? — E. P., USA.

Jubelåret hadde visse trekk til felles med sabbatsåret, som ble holdt hvert sjuende år, men det var også vesentlige forskjeller mellom disse årene. Ifølge 5 Mosebok 15: 1, 2 skulle gjeld ettergis i sabbatsåret: «Hvert sjuende år skal du la være et ettergivelses-år. Og således skal det være med ettergivelsen: Hver den som har til gode noe han har lånt sin neste, skal ettergi ham det; han skal ikke kreve sin neste og sin bror, fordi der er lyst ettergivelse til [Jehovas] ære.»

Det var derfor meget passende at sabbatsåret ble kalt «ettergivelses-året». (5 Mos. 15: 9; 31: 10) I dette året skulle ikke bare landet få nyte godt av en hvile eller ettergivelse, idet det skulle ligge udyrket (2 Mos. 23: 11), men det skulle også være en hvile eller ettergivelse for mennesker, i forbindelse med gjeld som var blitt stiftet. (5 Mos. 15: 3) Det var en «ettergivelse til [Jehovas] ære».

Det at gjeld skulle ettergis i sabbatsåret, betydde tydeligvis ikke at en gjeld skulle ettergis fullstendig, skjønt meningene er delte når det gjelder dette. En kreditor som var hebreer, måtte i hvert fall ikke kreve en annen hebreer for hans gjeld i det året. En var fritatt for å betale av på enhver gjeld i det året. Dette var en kjærlig foranstaltning, særlig i betraktning av at landet ikke ble dyrket i sabbatsåret, og at en bonde som følge av det ikke kunne høste og derfor ikke hadde noen inntekt i dette året.

Treller, som i mange tilfelle var i trelldom fordi de hadde gjeld, ble ikke frigitt i dette året. En hebraisk trell ble derimot frigitt i det sjuende år av sin trelldom eller i jubelåret, hvis det kom først. (5 Mos. 15: 12; 3 Mos. 25: 10, 54) Denne ordningen er omtalt i 2 Mosebok 21: 2: «Når du kjøper en hebraisk trell, skal han tjene i seks år; men i det sjuende skal han gis fri uten vederlag.» En bør merke seg at trellen ikke nødvendigvis ville bli frigitt i sabbatsåret.

I jubelåret ble imidlertid alle som hadde solgt seg selv som treller, frigitt uansett om de hadde tjent i seks år eller ikke; det skulle være et år med frihet. «I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt.» — 3 Mos. 25: 10.

Hva jubelåret angikk, skulle en telle sju sjuårsperioder framover (7 x 7 = 49), og det følgende år, det 50. år, skulle være et jubelår. Landet skulle igjen hvile fullstendig. (3 Mos. 25: 11, 12) Jubelåret var på en måte en eneste høytid, et år med frihet. Ved å holde det viste israelittene at de hadde tro på sin Gud, Jehova, og jubelåret ble på den måten en tid med takksigelse og glede over hans foranstaltninger. — 3 Mos. 25: 20—22.

Når det ble blåst i basun i jubelåret, betydde det at all arvejord som var blitt solgt (som oftest på grunn av økonomiske vanskeligheter), skulle gis tilbake. Hver mann vendte da tilbake til sin fedrejord. Ingen familie skulle synke ned i evig fattigdom igjen. Enhver familie hadde krav på ære og respekt. Ikke engang en som sløste bort sin formue, kunne for alltid miste den arv som hans etterkommere skulle overta. Det var jo i virkeligheten Jehova som eide landet, og i hans øyne var israelittene bare midlertidige innbyggere der. — 3 Mos. 25: 9, 23, 24.

På grunn av loven om jubelåret kunne ingen jordeiendom selges for all tid. Gud bestemte at hvis en mann solgte noe av sin arvejord, skulle en ta i betraktning hvor mange år det var igjen til jubelåret, når en skulle fastsette prisen. En skulle regne på samme måte når jord ble kjøpt tilbake av den som hadde arveretten til den. Når en solgte jord, solgte en derfor i virkeligheten bare retten til å bruke jorden og til å høste det som vokste på den i de år som var igjen til jubelåret. (3 Mos. 25: 15, 16) Dette gjaldt også hus som lå i byer uten murer, som ble betraktet som åpent land, men hus som lå i byer med murer, ble ikke gitt tilbake i jubelåret. Et unntak fra dette var den eiendom levittene hadde i sine byer. Levittene eide bare husene i disse byene og beitemarkene omkring dem, og de fikk sin eiendom tilbake i jubelåret. — 3 Mos. 25: 29—34.

Sabbatsåret medførte en hvile for menneskene, idet ingen måtte betale sin gjeld i det året, og en hvile for landet. Jubelåret medførte imidlertid mye mer — en fullstendig ettergivelse av gjeld, frigivelse av enhver av landets borgere som hadde kommet i trelldom, tilbakelevering av eiendom som en hadde arverett til, og enda et års hvile for landet.

● Jeg ønsker at mitt brev skal bli besvart under rubrikken «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet. — Ingen underskrift.

Det at vi i dette bladet har en fast rubrikk med tittelen «Spørsmål fra leserne», viser at vi til stadighet mottar brev med spørsmål fra mennesker som leser Selskapet Vakttårnets publikasjoner. Noen har spørsmål i forbindelse med Bibelens lære eller noe de har lest i Selskapets publikasjoner. Andre vil ha bibelsk veiledning for å kunne løse personlige problemer.

Selv om vi ikke har anledning til å drive en ubegrenset korrespondanse, er vi vanligvis i stand til å hjelpe hvis noen har et bibelsk spørsmål som de ikke har kunnet finne svar på ved egen eller andres hjelp. Vi sender da et personlig svar pr. brev. Svarene på alle spørsmål vi mottar, blir imidlertid ikke trykt i denne rubrikken i Vakttårnet. Noen ganger har spørsmålene tilknytning til rent personlige anliggender og er derfor ikke av interesse for våre lesere i sin alminnelighet. Andre svar blir ikke trykt fordi spørsmålet nylig er blitt behandlet i Selskapets litteratur. I slike tilfelle henviser vi ofte til litteraturen, slik at den som spør, selv kan undersøke hva Selskapet har sagt om emnet.

Vi besvarer imidlertid ikke brev som ikke er undertegnet, eller som bare er forsynt med brevskriverens initialer. Og det er innlysende at vi ikke kan skrive tilbake til en person som ikke oppgir sin adresse. Hvis noen virkelig ønsker hjelp i forbindelse med et bestemt spørsmål, bør de derfor oppgi navn og adresse. Spørsmål som ikke kan besvares fordi brevskriverne ikke har gitt oss opplysning om dette, vil heller ikke bli besvart under rubrikken «Spørsmål fra leserne».