Erklæring angående Guds navn
1. Ved hvilken anledning ble erklæringen angående Guds navn opplest og vedtatt over hele jorden, og hvem var det som gjorde det?
SOM gudfryktige menn og kvinner, som er samlet til stevnet med mottoet «Guds navn» i den 1971, føler vi oss tilskyndt til overfor folk av alle raser, hudfarger, nasjonaliteter og språk å komme med følgende erklæring, som er basert på Bibelen:
2. Hva vil han som har dette navnet, opprette, hvem er dette navnet av største betydning for, og hvorfor?
2 GUDS NAVN er det personlige navn som tilhører Ham som alene kan, må og vil opprette en ny og rettferdig ordning med et fredfylt paradis som omfatter hele jorden, og som vil bli oppfylt av fullkomne mennesker som bor sammen i kjærlighet og lykke og har ærefrykt for Guds navn. Å ha kunnskap om dette navnet er av største betydning for alle mennesker. Ved å påkalle dette navn i tro og tillit vil de kunne bli frelste fra en evig tilintetgjørelse og glede seg over de endeløse velsignelser som Gud vil utøse i sin lovte, nye ordning.
3. a) Hva har tusenvis av mennesker et oppriktig ønske om? b) Hvordan er de blitt sviktet av sine religiøse ledere?
3 I dag er det tusenvis av mennesker som har et oppriktig ønske om å få vite hva Guds navn er, og å lære å kjenne ham som har dette navnet, slik at de kan komme i et rett forhold til ham og tilbe og tjene ham med forstand og oppnå hans gunst. Mennesker med en slik rett hjertetilstand er blitt sviktet av sine religiøse ledere, som har hersket over dem og holdt dem i et åndelig mørke, idet de har skjult Guds navn for dem og ikke gjort kjent for dem den frelsende makt som dette navnet har. Disse religiøse lederne i kristenheten har den inspirerte, hellige bok som åpenbarer Guds navn, og denne boken viser den nære forbindelse det er mellom dette navnet og Guds hensikt om å befri menneskeheten fra trelldommen under ufullkommenhet og villfarelser og alt det som fører til døden.
4. Hvor ser en tydelig resultatene av de religiøse lederes forseelser, og hvilken innstilling til Guds navn har ikke vært til gagn for kristenhetens kirkegjengere eller for folk i de såkalte hedenske nasjoner?
4 Resultatene av de religiøse lederes alvorlige forseelser framgår tydelig av den sørgelige religiøse tilstand kristenheten befinner seg i i dag. Hundrevis av forskjellige religiøse sekter, som kaller seg kristne, forsøker forgjeves å oppnå enhet i religiøs henseende. Det er ingen tvil om at det at såkalte kristne ignorerer og ringeakter Guds navn og behandler det på en likegyldig måte ved å erstatte det med upersonlige titler, ikke har vært til gagn for kristenhetens kirkegjengere, og det har heller ikke bidratt til å opphøye Guds hellige navn blant de såkalte hedenske nasjoner.
5. Hva har kristenhetens prester gjort seg skyldig i, og hva har dette i høy grad vanskeliggjort og hindret?
5 Kristenhetens prester har foraktet Guds navn. Ved dette har de i høy grad vanskeliggjort og hindret arbeidet med å hjelpe folk til å unngå å følge den handlemåte som denne forvirrede, urolige og lovløse verden følger, en handlemåte som vil få katastrofale følger.
6. a) Hvilken slutning har tenkende mennesker trukket angående nasjonene på bakgrunn av alt det som har skjedd siden 1914? b) Hva påkaller nasjonene ikke for å bli frelst, og hva er årsaken til at de ikke setter sin til alle folk uten å diskriminere noen og gjøre menneskene til en stor familie, hvor alle vil være den kjærlige Skapers jordiske barn. Hva har resultatet av presteskapets forsømmelighet vært?
6 Alt det som har skjedd i verden siden 1914, har fått tenkende mennesker til å trekke den slutning at alle nasjoner følger en selvmorderisk handlemåte som må ende med utslettelse av hele menneskeslekten. I sin angst og rådløshet påkaller ikke nasjonene Guds navn for å bli reddet fra de katastrofale følger av deres egensindige handlemåte. Ikke engang de nasjoner som hevder at de er etterfølgere av Jesus Kristus, Guds Sønn, gjør det. Kristenhetens presteskap har ikke gitt nasjonene noen fornuftig grunn til at de skulle vise ærefrykt for Guds navn og sette sin lit til det som navnet på Ham som er den eneste Kilden til liv og frelse. Presteskapet har holdt nasjonene i uvitenhet om Guds hensikt med å innføre en regjering som skal herske over hele jorden, en regjering som skal bringe liv, lykke, framgang og fred til alle folk uten å diskriminere noen og gjøre mennesker til én stor familie, hvor alle vil være den kjærlige Skapers jordiske barn. Hva har resultatet av presteskapets forsømmelighet vært?
7. Hvordan handler nasjonene i forbindelse med dette navn?
7 Alle nasjoner, innbefattet nasjonene i kristenheten, ignorerer ikke bare Guds navn, men de fortsetter å følge sine egne selviske ugjennomførlige planer i forakt for Guds navn.
8. Hvilket tidspunkt nærmer nasjonene seg, og hvilken tid er nær?
8 Nå, omkring 4200 år etter at Babels tårn ble bygd i Mesopotamia, nærmer alle nasjoner seg det tidspunkt da det er slutt på Guds tålmodighet og selvbeherskelse. Den tid nærmer seg da Gud, hvis navn blir ignorert og foraktet, skal gå til handling og gjøre sitt navn kjent for nasjonene. Han skylder seg selv å gjøre dette.
9. Hvilken hensikt må Gud handle i samsvar med, og hvor mange ganger er denne hensikt blitt kunngjort?
9 I denne forbindelse må han handle i samsvar med sin hensikt, som ofte er blitt kunngjort, og som nå har vært kjent i 3483 år, ja, like siden Guds utsendte profet Moses trådte fram for Egypts hersker, Farao, og forlangte at han skulle la Moses’ folk fare. I Bibelen, fra den annen bok, som ble skrevet av Moses, og til den 29. bok, Joels profeti, blir den guddommelige erklæring om at enkeltpersoner, folk og nasjoner «skal kjenne at jeg er [Jehova]» gjentatt over sytti ganger. (Ifølge den amerikanske standardoversettelsen av Bibelen)
10. Hva er Guds navn, hva vil han gjøre med det, når vil han gjøre det, og hva vil resultatet bli?
10 Enten de såkalte kristne nasjonene eller de såkalte hedenske nasjonene liker det eller ikke, er Guds navn Jehova. For sin egen skyld og for å frelse menneskeslekten må Jehova reise seg og gjøre sitt navn kjent på en måte som aldri vil bli glemt i hele universet. Når han gjør det i den nær forestående «krigen på Guds, den allmektiges, store dag», den verdenssituasjon som blir kalt Harmageddon, vil de fiendtlige nasjoner bli beseiret og ødelagt. (Åpb. 16: 14, 16) Den udødelige, allmektige Gud vil da bli opphøyd som jordens og himmelens rettmessige Overherre. Hans navn, Jehova, vil bli kronet med evig ære.
11. Hvorfor oppreiste Jehova Esekiel, og hvordan gikk det med dem som foraktet Guds navn, under beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem?
11 I det sjuende århundre før vår tidsregning oppreiste Jehova sin vekter, Esekiel, for at han skulle advare det gamle Jerusalem om den guddommelige krigførings ’sverd’ som snart skulle komme over byen på grunn av dens misgjerninger, blodskyld, politiske forseelser og religiøse villfarelser. Tusener som foraktet Guds navn, omkom under beleiringen og ødeleggelsen av den religiøse hovedstaden Jerusalem i 609—607 f. Kr.
12. Hvordan ville Jehova under de nåværende omstendigheter ikke ha handlet i samsvar med sin guddommelige vilje, men hvordan har han handlet i samsvar med sine prinsipper?
12 Nasjonene i kristenheten og også alle såkalte hedenske nasjoner står i dag overfor en enda alvorligere situasjon enn den det gamle Jerusalem sto overfor. Under disse enda verre omstendigheter ville Jehova Gud ikke handle i samsvar med sin guddommelige regel for handlemåte hvis han ikke advarte nasjonene om hva som venter dem, nemlig «sverdet», Guds krig, som kommer til å bli mer omfattende enn noen tidligere krig i menneskenes historie. I samsvar med sine prinsipper har Jehova oppreist vår tids «vekter». Siden 1919, året etter den første verdenskrig, har Jehovas «vekter» latt advarselen lyde for flere og flere nasjoner.
13. Hvem har det 20. århundres historie vist at denne ’vekteren’ er, og hva er det som viser at den er blitt hørt?
13 Det 20. århundres historie har vist at denne ’vekteren’ ikke er en enkelt mann av en bestemt rase eller nasjonalitet, men en gruppe innvigde, døpte, åndssalvede kristne, nemlig den salvede levning av Jehovas kristne vitner. Den motstand og forfølgelse som denne «vekter»-klassen har vært utsatt for verden over, viser at den har latt advarselen lyde over hele jorden, og at denne gruppen av kristne har spilt den forutsagte rollen i oppfyllelsen av Bibelens profetier i vår tid.
14. Hvem betrakter det som en stor gunst å få samarbeide med «vekter»-klassen, hva forstår de at de er forpliktet til, og hvorfor?
14 Vi, som utgjør en «stor skare» av Jehovas vitner, betrakter det som en stor gunst å få samarbeide med denne «vekter»-klassen og sammen med den i enda større utstrekning å la advarselen lyde om den guddommelige krigførings ’sverd’ som henger i en tynn tråd over hodet på alle raser, folk og nasjoner. Ettersom vi er blitt gjort oppmerksom på den farlige situasjonen gjennom vårt studium av Jehovas profetiske Ord og begivenhetene i verden, forstår vi at vi er forpliktet til å komme med denne betimelige advarselen i lydighet mot Guds befaling.
15. Trass i hvilke utsikter adlyder vi Gud mer enn mennesker, og hva er det som tilskynder oss til å følge denne trofaste handlemåte?
15 Vi er klar over at vi vil komme til å bli utsatt for enda mer motstand og forfølgelse fordi vi således adlyder Gud mer enn mennesker. Men vår kjærlighet til Jehova Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, og vår kjærlighet til våre medmennesker tvinger oss til å følge denne trofaste handlemåte.
16. a) Hvilken innstilling har utallige mennesker, og hva føler de i sitt hjerte? b) Hva har vi som vil dekke deres behov hva vil vi derfor fortsette å gjøre, og hva vil det føre til?
16 Det finnes utallige rett innstilte mennesker, som, i likhet med det vi en gang var, er fortvilte over det de ser finner sted i denne fordervede, anarkistiske, upålitelige verden, særlig i den religiøse del av den. De har en stor hunger i sitt hjerte; de ønsker å komme i kontakt med og lære å kjenne Ham som virkelig kan utfri og velsigne dem. Vi, som Jehovas kristne vitner, er lykkelige over å kunne si at vi, på grunn av den kjærlige godhet Jehova har vist oss gjennom Jesus Kristus, har det som vil dekke deres åndelige behov. Vi våger ikke, og vi ønsker heller ikke, å holde disse livreddende opplysninger fra Jehova for oss selv, og derfor vil vi fortsette å spre Bibelens lys angående Guds navn, Jehova, og hans lovte rike ved hans Messias, Jesus. På denne kjærlige måten vil vi hjelpe alle sannhetssøkende mennesker til å vise seg verdige til å bli spart når Jehovas ’sverd’ rammer denne onde ordning, slik at de kan overleve og komme inn i Jehovas nye ordning og få leve på den paradisiske jord som vil bli menneskenes evige hjem under Guds rike ved Jesus Kristus.
17. Hva stadfester vi på ny, og hvor lenge vil vi gjøre det?
17 Ved denne anledning vil vi derfor på ny stadfeste vår beslutning om å forkynne dette gode budskap om riket inntil den allmektige Gud oppfyller sin erklæring om at «nasjonene skal kjenne at jeg er Jehova». — Esek. 39: 7, American Standard Version.