Mye å lære

◆ Vitenskapsmennene har lenge grunnet på hvordan fuglene klarer å navigere over lange strekninger. Noen ganger ser det ut til at fuglene følger markerte linjer i terrenget, for eksempel en kystlinje eller en fjellkjede. Men det er tydeligvis ikke den eneste forklaringen, for trekkfuglene flyr til sine tider over store hav eller trekker om natten, når de ikke kan se jorden under seg. Hvordan tar de seg fram?

I 1950-årene foretok en tysk vitenskapsmann forsøk som viste at noen fugler bruker solens stilling som orienteringspunkt. Forsøk viste til og med at fuglene øyensynlig har et innebygd, biologisk «ur» som setter dem i stand til å kompensere for solens tilsynelatende vandring over himmelen.

Når det gjelder de fuglene som trekker om natten, ser det ut til at de benytter seg av stjernene. Noen fugler lokaliserer en stjerne eller en gruppe stjerner og flyr så i en bestemt vinkel i forhold til den. Akkurat som de fuglene som flyr om dagen, navigerer ved hjelp av solen, tilpasser disse nattflygerne fluktens vinkel i forhold til stjernene ved hjelp av sin egen tidsans. Andre fugler benytter øyensynlig et bestemt stjernebilde, akkurat som mennesker følger en bestemt linje langs Karlsvognen for å finne Polarstjernen.

Med hensyn til fuglenes enestående navigeringsevne sa dr. Stephen Emlen, en universitetslærer med dyrenes atferd som spesialområde: «Mange peker på slike undersøkelser og trekker den slutning at de mysterier som var knyttet til dyrenes orienteringsevne, nå er blitt løst. Det er ikke tilfelle. De nåværende teorier forteller oss ikke hvordan eller hvorfor et dyr velger en retning framfor en annen. Og nyere resultater tyder på at stjernene og solen kanskje ikke har noen særlig betydning for enkelte trekkfugler.» Noen trekkfugler flyr som kjent om natten i overskyet vær eller mellom skylag. Dr. Emlen tilføyde: «Dette motbeviser ikke at fuglene benytter seg av himmellegemene, men det tyder absolutt på at de også kan bruke andre ting for å finne retningen. Vi vet ikke hva det kan være. Kan det være at noen bruker vinden? Er det kanskje noen som orienterer seg ved hjelp av jordens magnetfelt? De siste forsøk som har vært foretatt, antyder begge disse mulighetene. Én dag får vi kanskje vite det. . . . Vi har fremdeles mye å lære.»