Et anbefalingsbrev

Kjære brødre!

Dere hadde helt rett da dere sa at boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord var «et enestående hjelpemiddel».

Da jeg bladde gjennom eksemplaret mitt, var jeg tilbøyelig til å innta en litt skeptisk holdning. Boken var jo pen, og den var lettlest og lettforståelig, men ville den appellere til dem den var skrevet til — folk ved dørene, dem på kontoret og naboene?

Svaret var et klart og tydelig ja! Jeg har levert flest bøker på legekontoret hvor jeg er ansatt, men hos naboen havnet boken helt av seg selv.

D——D——bor ved siden av. Hun er en kvikk, søt og foretaksom 13-åring som prater i vei og er i full vigør hele dagen.

En ettermiddag da hun var på besøk hos datteren min, tok hun opp den «lille røde boken». D——er nå blitt helt forandret. Hun har bare studert det første kapitlet, men hun har vært på alle de møtene hun har fått lov til å overvære av faren, ryddet på rommet sitt, sluttet med å snakke stygt og kuttet ut mange i vennekretsen og en del av den musikken hun pleier å spille. Hun er blitt rolig og lydig, og det er virkelig en fornøyelse å være sammen med henne. Hun er blitt så forandret at moren nå vil studere den samme boken, så hun kan bli like lykkelig som den lille piken hennes.

Jeg vet ikke hvordan dette kommer til å ende, men det er mitt håp og min bønn at det vil føre til at det blir to nye som elsker Jehova og hans Sønn og gjør andre kjent med den «lille røde boken».

Med kjærlig hilsen

D. L. F.