Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • w87 15.10. s. 30–31
  • Spørsmål fra leserne

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Spørsmål fra leserne
  • Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1987
  • Lignende stoff
  • Steil klippe
    Innsikt i De hellige skrifter, bind 2
  • En dommer som har en fast holdning til det som er rett
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2009
  • Hvor har du blikket rettet?
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike (studieutgave) – 2018
  • Moses slår på klippen
    Min bok med fortellinger fra Bibelen
Se mer
Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 1987
w87 15.10. s. 30–31

Spørsmål fra leserne

◼ Hvilket feiltrinn var det Moses begikk, som førte til at han ikke fikk komme inn i det lovte land? Var det det at han slo på berget istedenfor bare å tale til det, eller var det det at han ikke gav Jehova Gud æren?

Det ser ut til at Moses’ feiltrinn ikke bare bestod i at han slo på berget istedenfor å tale til det, slik Gud hadde sagt han skulle gjøre.

Mot slutten av de 40 årene israelittene vandret omkring i ørkenen, slo de leir i Kadesj-Barnea i Sin-ørkenen (eller Paran). De hadde slått leir der noen tiår tidligere, sannsynligvis fordi tre vannkilder i dette området dannet en frodig oase, slik det fremgår av bildet. Denne gangen var det imidlertid lite vann der, noe som kan ha betydd at folket ikke fant så mye å spise. De begynte derfor å trette med Moses, Jehovas representant, og sa: «Hvorfor har dere ført oss ut av Egypt, når dere lar oss komme til dette elendige stedet, et sted hvor det verken fins korn eller fiken, vintrær eller granatepletrær, ja, ikke engang drikkevann?» — 4. Mosebok 20: 5.

Gud sa til Moses og Aron: «Ta denne staven! . . . [kall] menigheten sammen og tal til berget mens de ser på. Da skal det gi fra seg vann. Slik skal dere få vannet til å strømme fram fra berget og la folket og buskapen få drikke.» (4. Mosebok 20: 8) Hva skjedde deretter?

«Han [Moses] og Aron kalte folket sammen foran berget og sa til dem: ’Hør nå, dere trassige menn! Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?’ Så løftet Moses hånden og slo to ganger på berget med staven sin. Da strømmet det ut så mye vann at både folket og buskapen fikk drikke.» — 4. Mosebok 20: 10, 11.

Noen har merket seg at Moses og Aron ikke ’talte til berget’, slik Gud hadde sagt de skulle gjøre, men at de isteden «slo . . . på berget». Mislikte Jehova dette så sterkt at han sa til Moses og Aron at han ikke ville la dem lede Israels folk inn i det lovte land?

Det ser ikke slik ut. Kjensgjerningene viser at bare få måneder etter utgangen av Egypt hadde folket klaget over mangel på vann. Dette var nær Sinai-fjellet (Horeb), på et sted som ble kalt Meriba (i det området som er avbildet nedenfor). Legg merke til at Gud ved den anledning sa til Moses: «Du [skal] få se at jeg står foran deg på berget ved Horeb. Når du slår på berget, skal det strømme fram vann, så folket får drikke.» (2. Mosebok 17: 2—7; 33: 6) Da Moses var i Kadesj, fikk han befaling om å tale til berget. Han kan derfor ha følt det nærliggende å gjøre det han tidligere hadde gjort på Guds befaling, selv om Gud mente at det ville være nok å tale til berget.

Det kan tyde på at det var noe mer som førte til at Gud felte en slik dom over Moses og Aron. Hva kan det ha vært? Moses sa til det trettekjære folket: «Tror dere vi kan få vann til å strømme fram for dere fra dette berget?» Salme 106: 33 forklarer dette for oss. Det står der at Moses handlet som han gjorde, fordi han var blitt bitter i sinn, og at han «talte uoverlagte ord». Han kom med vredesutbrudd og henledet oppmerksomheten på seg selv og Aron istedenfor på ham som virkelig kunne frembringe vann på mirakuløst vis. Like før Moses døde ved grensen til det lovte land, henviste derfor Gud til det som hendte ved Kadesj, og antydet at den feil Moses hadde begått, var at han ikke hadde ’æret [Gud] som den hellige for israelittenes øyne’. — 4. Mosebok 27: 12—14.

Vi kan lære noe av dette. Det er selvfølgelig viktig at vi ikke handler i sinne, men det er like nødvendig å holde vårt temperament under kontroll, spesielt når andre kommer til kort. Hvis vi tillater oss selv å bli utilbørlig opprørt, kan vi komme til å betrakte Guds tjenere fra et menneskelig synspunkt istedenfor å erkjenne at de fremdeles er Guds «sauer». De er riktignok ufullkomne og kan gjøre ting som irriterer oss, men de er «[hans] folk og . . . den hjord han vokter». (Salme 100: 3) Gud har latt sin Sønn dø for dem, bør ikke vi da bestrebe oss på å vise tålmodighet og tenke mindre på hvordan vi føler det eller blir berørt, og mer på den stilling de har innfor Gud?

[Bilder på side 31]

En oase ved en av kildene ved Kadesj-Barnea-området om våren

[Rettigheter]

Foto sidene 10, 31: Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del