Kriminalitet i en kaotisk verden
KRIMINALITET er ikke noe moderne fenomen. Det første mordet i historien fant sted for flere tusen år siden, da Kain drepte sin bror Abel. Voldtekt og sodomi blir omtalt i de hebraiske skrifter. (1. Mosebok 4: 8; 19: 4, 5; 34: 1—4) Lignelsen om den barmhjertige samaritan viser at folk ble overfalt i det første århundre av vår tidsregning. (Lukas 10: 29—37) Det er imidlertid annerledes i dag.
Innbyggerne i mange storbyer rundt om i verden, for eksempel New York, London, Calcutta eller Bogotá, synes at kriminaliteten blir stadig mer utbredt og truende. Bladet India Today inneholdt en artikkel som het «Anarkiets kultus». Den sa: «Det at vold, trassig ulydighet og lovløshet er blitt opphøyd til en kultus, er en urovekkende utvikling som truer med å ødelegge den skrøpelige moralen og det sosiale nettverket som binder dette landet sammen.» I kampen mot kriminalitet hender det til og med at politiet blir fristet til å overskride grensene når det skal håndheve loven, og selv benytter kriminelle metoder. Artikkelen fra India fortsetter: «Nyhetsmeldingene forteller stadig om dødsfall blant fanger som er i politiets varetekt.» Slik er det også i andre land.
Risikoen for å bli utsatt for en forbrytelse blir stadig større. En rapport fra USA sier at «hver fjerde husstand i USA ble utsatt for en voldsforbrytelse eller et tyveri i 1988». Voldsforbrytelser blir begått av stadig yngre mennesker. Det latinamerikanske tidsskriftet Visión forteller at «ni av ti sicarios [leiemordere] er mindreårige. [De er] ’barn’ i fysisk forstand og under den kriminelle lavalder». Det at mindreårige står bak voldsforbrytelser, er også et verdensomfattende problem.
For nesten 2000 år siden forutsa Bibelen: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, . . . uten respekt for det hellige, ukjærlige . . . mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske . . . onde mennesker og svindlere vil gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill.» — 2. Timoteus 3: 1—4, 13.
Det finnes mange beviser for at vi har levd i de siste dager med vanskelige tider siden 1914. Verden, som har lidd under to verdenskriger og andre store konflikter, er på mange måter blitt uregjerlig og kaotisk. Forbrytelsene florerer. Kriminaliteten har tatt overhånd i mange byer og forandret livet til det lovlydige flertallet av innbyggerne. En fremtredende amerikansk senator sa: «Det er så mye mer å bekymre seg for nå, ting som vi aldri var redde for før. Noen ganger er vi så redde at vi blir fanger, mens de som egentlig skulle ha vært sperret inne, går fri.»
Som følge av dette tar folk i dag forholdsregler som var unødvendige for 20 eller 30 år siden. Dørene har både to og tre låser og er forsterket med stål. Mange steder går folk med nok penger på seg til å tilfredsstille en ransmann, slik at de ikke skal bli slått ned fordi de ikke har noe å gi ham. Mange gater er nesten folketomme etter mørkets frembrudd. De eneste som ferdes der, er folk som er godtroende eller dumdristige, eller som av forskjellige grunner er nødt til å være der. Alle disse er et lett bytte for rovdyrene som streifer omkring i storbyjungelen.
Hva kan vi gjøre for å unngå å bli offer for forbrytelser i denne kaotiske og lovløse verden? Hvordan kan vi beskytte oss?