En skjønnhet som ikke svinner hen

«SKJØNNHET blekner; skjønnhet svinner hen,» sa poeten Walter De la Mare. Det er så avgjort tilfellet med de praktfulle kaktusblomstene som er avbildet her. Deres prakt tar raskt slutt.

Den kristne disippelen Jakob skrev: «Som en blomst blant plantene skal han [den rike] svinne bort. For solen står opp med sin brennende hete og får plantene til å visne, og deres blomst faller av og deres utseendes skjønnhet forgår. Slik skal også den rike visne bort på sitt livs veier.» — Jakob 1: 10, 11.

I denne omskiftelige verden kan rikdom absolutt forsvinne over natten. Og den som er rik, ’lever kort, som blomsten’, akkurat som alle andre. (Job 14: 1, 2) Jesus fortalte en lignelse om en mann som hadde hatt det travelt med å samle seg rikdom, slik at han kunne slå seg til ro og nyte livet. Men da han mente at han hadde alt det han trengte for å kunne leve et liv i ro og mak, døde han. Jesus advarte: «Slik går det med den som samler skatter til seg selv, men ikke er rik overfor Gud.» — Lukas 12: 16—21.

«Rik overfor Gud.» Hva mente Jesus med det? En som er rik på denne måten, har «skatter i himmelen» — et godt navn hos Gud. En slik skatt trenger aldri å miste sin verdi. (Matteus 6: 20; Hebreerne 6: 10) Bibelen sammenligner ikke en slik mann med en blomst som visner, men med et tre som har løv som ikke visner. Og vi blir forsikret om at «alt det han gjør, skal lykkes for ham». — Salme 1: 1—3, 6.