Gamle papyrusfragmenter
TRE små fragmenter av et gammelt håndskrift som inneholder Matteusevangeliet, har vært oppbevart ved Magdalen College i Oxford i England siden 1901. Fragmentene er kjent som P64, og forskerne har i en del år trodd at de skrev seg fra den siste delen av det andre århundre av vår tidsregning.
Papyrologen Carsten P. Thiede i Paderborn i Tyskland foretok nylig en grundig undersøkelse av P64, som består av deler av ti vers fra Matteus, kapittel 26. Hva kom han fram til? I Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik (Tidsskrift for papyrologi og epigrafikk) beskriver han fragmentene i Oxford som «et kristent kodeksfragment fra det første århundre, kanskje (men ikke nødvendigvis) fra tiden før år 70».
Thiedes bemerkninger skapte stor oppstandelse i pressen og i fagmiljøet. Hvorfor? Fordi det som for tiden anerkjennes som den eldste bevarte delen av evangeliene, P52, et fragment av Johannesevangeliet, skriver seg fra cirka år 125 e.v.t., altså ikke tidligere enn det andre århundre.
Det gjenstår å se om den nye dateringen av papyrusfragmentene P64 vil bli alminnelig akseptert. Hvis dateringen er korrekt, er P64 ikke bare de eldste evangeliefragmentene som er bevart fram til i dag, men de utgjør i så fall også et ytterligere bevis for at Matteusevangeliet virkelig ble skrevet i det første århundre, kanskje før år 70, da mange øyenvitner til hendelsene i Jesu liv ennå levde og kunne bekrefte det som ble nedskrevet i evangeliet.
[Bilderettigheter på side 32]
Med tillatelse av styret ved Magdalen College i Oxford.