Den nytte vi har av arkeologien

ARKEOLOGI er av interesse for dem som studerer Bibelen. Hvordan? Jo, de funnene arkeologer har gjort, har ofte gitt oss bedre forståelse av hvordan livet var i bibelsk tid, og av de språkene som Bibelen opprinnelig ble skrevet på.

Til tider har arkeologiske funn også brakt til taushet dem som har hevdet at visse begivenheter som er omtalt i Bibelen, ikke har funnet sted, eller at visse uttalelser i den er unøyaktige. Har det for eksempel eksistert en babylonerkonge som het Belsasar, og en assyrerkonge som het Sargon? Helt fram til forrige århundre var disse navnene bare kjent fra Bibelens beretning. (Jesaja 20: 1; Daniel 5: 1) Men Sargons palass i Khorsabad og den nå så berømte Nabonids krønike, som ble funnet på 1800-tallet, bekreftet at disse herskerne var historiske personer.

Det betyr imidlertid ikke at man er avhengig av arkeologenes oppdagelser for å bevise Bibelens autentisitet. Den israelske arkeologen Yohanan Aharoni bemerket: «Når det gjelder historiske eller historisk-geografiske tolkninger, trer arkeologen utenfor de eksakte vitenskapers område, og han må støtte seg til skjønnsmessige vurderinger og hypoteser for å kunne danne seg et omfattende historisk bilde.» Arkeologenes vurderinger av funnene stemmer derfor ikke alltid overens med Bibelen.

Bør dette få oss til å trekke Bibelens autentisitet i tvil? Nei, slett ikke. En tro som utelukkende bygger på tolkninger av arkeologiske funn, er virkelig en skrøpelig tro. Beviset for at Bibelen er inspirert av Gud, finnes i selve Bibelen, ikke i arkeologien. — Insight on the Scriptures, bind 1, side 959.a

[Fotnote]