Rapport fra Rikets forkynnere
Det å søke den sanne Gud blir belønnet
I DET tiende århundre f.v.t. florerte falsk tilbedelse i tostammeriket Juda. Men midt iblant denne utbredte avgudsdyrkelsen levde det en mann som hadde en rett hjertetilstand overfor Gud. Hans navn var Jehosjafat. Profeten Jehu sa angående ham: «[Det er] blitt funnet gode ting hos deg, for du har . . . beredt ditt hjerte til å søke den sanne Gud.» (2. Krønikebok 19: 3) Millioner av mennesker har på lignende måte i dag, i disse «kritiske tider som [er] vanskelige å mestre», ’beredt sitt hjerte’ til å søke den sanne Gud, Jehova. (2. Timoteus 3: 1—5) Dette blir bekreftet av følgende opplevelse fra Togo i Vest-Afrika.
Casimir gikk på en katolsk skole og tok imot sin første kommunion da han var ni år gammel. Men innen han var fylt 14, hadde han sluttet å gå i kirken. Dette fikk ham til å leve i frykt, ettersom han trodde at det at han var borte fra messen, ville føre til at han kom til et brennende helvete, eller i det minste til skjærsilden.
På skolen sluttet Casimir seg til en gruppe ungdommer som møttes én gang i uken for å studere Bibelen. Han begynte også å lese i Bibelen på egen hånd. En gang leste Casimir i Åpenbaringsboken om et skremmende villdyr som steg opp av havet. (Åpenbaringen 13: 1, 2) Da han spurte lederen i bibelstudiegruppen om det, fikk han til svar at det var et virkelig dyr, og at det ville stige opp av havet. Ettersom Casimir ikke bodde langt fra atlanterhavskysten, bekymret denne forklaringen ham. Han var overbevist om at han ville være blant de første ofrene til dette villdyret.
Casimir begynte å spare opp penger, slik at han kunne flykte til ørkenen, som lå lenger nord, for å unnslippe villdyret. Han fortalte en klassekamerat om planene sine. Klassekameraten, som var et av Jehovas vitner, forsikret ham om at ikke noe slikt bokstavelig dyr ville stige opp av havet. Kort tid etter ble Casimir invitert til møtene i Rikets sal. Han likte møtene og begynte å overvære dem regelmessig. Han sa også ja til å ha et hjemmebibelstudium.
Etter hvert som Casimir gikk framover i sitt studium, begynte han også å få motstand fra familien. Familien hans praktiserte fedredyrkelse og pleide å spise kjøtt som var til overs fra ofringene. Dette kjøttet var ikke tappet for blod. Da Casimir høflig avslo å spise kjøttet, ble han truet og bedt om å forlate huset. Casimir forholdt seg rolig, og det ble ikke gjort alvor av truslene. Men i tre måneder ble det bare servert slikt kjøtt til familiens måltider. Casimir hadde problemer med å få nok å spise, men han utholdt denne og andre vanskeligheter.
Casimir fortsatte å gjøre åndelige framskritt og kom så langt at han innviet seg og ble døpt. Han ble senere utnevnt til menighetstjener og gjennomgikk den fjerde klassen ved tjenesteopplæringsskolen i Togo. For tiden arbeider han ved avdelingskontoret.
Ja, hvor sanne har ikke disse ordene av kong David vist seg å være: «Hvis du søker ham, vil han la seg finne av deg»! — 1. Krønikebok 28: 9.
[Bilder på side 8]
Casimir (til høyre) i sitt arbeid ved avdelingskontoret