Spørsmål fra leserne

Hvordan ser Jehovas vitner på det å stemme?

Bibelen inneholder klare prinsipper som setter Guds tjenere i stand til å ha det rette syn på dette. Det ser ut til at det ikke er noen prinsipper som taler mot stemmegivning i seg selv. Det er for eksempel ingen grunn til at et styre ikke skulle bruke avstemning for å treffe beslutninger som berører deres selskap. I Jehovas vitners menigheter blir det ofte truffet avgjørelser angående møtetider og bruk av menighetens midler ved hjelp av avstemning ved håndsopprekning.

Men hva med det å stemme ved politiske valg? I noen demokratiske land er det opptil 50 prosent av innbyggerne som ikke avgir stemme på valgdagen. Jehovas vitner blander seg ikke opp i andres bruk av stemmeretten, og de fører heller ikke noen form for kampanje mot politiske valg. De respekterer myndighetspersoner som er blitt valgt ved slike valg, og samarbeider med dem. (Romerne 13: 1—7) I spørsmålet om hvorvidt Jehovas vitner vil stemme på noen ved et valg, vil hvert enkelt vitne treffe en avgjørelse basert på sin samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, og på sin forståelse av sitt ansvar overfor Gud og overfor staten. (Matteus 22: 21; 1. Peter 3: 16) Når Jehovas vitner skal treffe denne personlige avgjørelsen, er det flere faktorer de tar i betraktning.

For det første har de i tankene at Jesus Kristus sa om sine etterfølgere: ’De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.’ (Johannes 17: 14) Jehovas vitner tar dette prinsippet alvorlig. Siden de «ikke er en del av verden», forholder de seg nøytrale til verdens politiske anliggender. — Johannes 18: 36.

For det andre tar de i betraktning at apostelen Paulus omtalte seg selv som en «ambassadør» som representerte Kristus blant sine samtidige. (Efeserne 6: 20; 2. Korinter 5: 20) Jehovas vitner tror at Kristus Jesus nå hersker som konge i Guds himmelske rike, og i likhet med ambassadører må de gjøre det riket de representerer, kjent blant nasjonene. (Matteus 24: 14; Åpenbaringen 11: 15) Det ventes av ambassadører at de er nøytrale og ikke blander seg opp i de indre anliggender i de landene de blir sendt til. Som representanter for Guds himmelske rike føler Jehovas vitner seg på lignende måte forpliktet til ikke å blande seg opp i politiske spørsmål i det landet de bor i.

En tredje faktor som må tas i betraktning, er at den som ved stemmegivning er med på å tildele en person et verv, kan bli «medansvarlig» for det han gjør. (1. Timoteus 5: 22, «Ungdomsoversettelsen») Kristne bør tenke nøye over hvorvidt de ønsker å bære et slikt ansvar.

For det fjerde setter Jehovas vitner sin kristne enhet høyt. (Kolosserne 3: 14) Når religionssamfunn involverer seg i politiske spørsmål, fører det ofte til splittelse blant medlemmene. Jehovas vitner etterligner Jesus Kristus ved å unngå å involvere seg i politiske spørsmål og bevarer dermed sin kristne enhet. — Matteus 12: 25; Johannes 6: 15; 18: 36, 37.

For det femte gir det at Jehovas vitner ikke tar del i politikk, dem frimodighet til å oppsøke alle slags mennesker, uansett hvilken politisk overbevisning disse måtte ha, og forkynne det viktige budskap om Riket for dem. — Hebreerne 10: 35.

I lys av de bibelske prinsippene som er nevnt ovenfor, treffer Jehovas vitner en personlig avgjørelse om ikke å stemme ved politiske valg, og i mange land har deres frihet til å treffe den avgjørelsen støtte i landets lovverk. Men hva om loven krever at innbyggerne stemmer? I et slikt tilfelle har hvert enkelt vitne ansvar for å treffe en avgjørelse som er basert på Bibelen og på hans samvittighet. Hvis noen bestemmer seg for å gå inn i valglokalet, så er det hans avgjørelse. Det han foretar seg i valglokalet, er en sak mellom ham og hans Skaper.

Vakttårnet for 15. februar 1951, side 57, sa: «Der keiseren oppretter stemmetvang for borgerne . . . , kan [Jehovas vitner] . . . gå til valglokalene og inn i valgavlukkene. Det er her de skal velge stemmeseddel eller avmerke den eller skrive hvem de stemmer for. Velgerne gjør med stemmesedlene hva de vil. Det er derfor her at Guds vitner for Hans åsyn må handle i harmoni med hans bud og i samsvar med sin tro. Vi har ikke ansvar for å opplyse dem om hva de skal gjøre med stemmeseddelen.»

Hva om en kristen kvinnes ikke-troende mann insisterer på at hun drar av gårde til valglokalet? Hun er jo underordnet sin mann, akkurat som kristne er underordnet de høyere myndigheter. (Efeserne 5: 22; 1. Peter 2: 13—17) Hvis hun adlyder sin ektemann og går inn i valglokalet, er det hennes personlige avgjørelse. Ingen bør kritisere henne for det. — Jevnfør Romerne 14: 4.

Hva med land hvor stemmegivning ikke er påbudt ved lov, men hvor det rår en sterk uvilje mot dem som ikke avgir stemme, og hvor de kanskje står i fare for å bli utsatt for fysiske overgrep? Eller hva om noen, selv om de ikke har lovfestet plikt til å stemme, blir straffet på en eller annen måte hvis de ikke går inn i valglokalet? I slike og lignende situasjoner må en kristen selv treffe en avgjørelse. «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» — Galaterne 6: 5.

Når det er valg i et land, blir enkelte kanskje overrasket over å se at noen Jehovas vitner går inn i valglokalet, mens andre ikke går inn. De sier kanskje: «Jehovas vitner opptrer forskjellig.» Folk bør imidlertid være klar over at i samvittighetsspørsmål som dette må hver enkelt kristen treffe sin egen avgjørelse og stå ansvarlig for den overfor Jehova Gud. — Romerne 14: 12.

Uansett hvilken personlig avgjørelse Jehovas vitner kommer fram til når de står overfor forskjellige situasjoner, er de nøye med å bevare sin kristne nøytralitet og frimodighet i tale. Under alle forhold stoler de på at Jehova Gud vil styrke dem, gi dem visdom og hjelpe dem til å unngå å gå på akkord med sin tro på noen måte. De viser dermed tillit til salmistens ord: «Du er min steile klippe og min borg, og for ditt navns skyld skal du lede meg og føre meg.» — Salme 31: 3.