Hvorfor legge vekt på høye normer?

EN MIDDELALDRENDE japaner, Kunihito, innvandret til USA for ikke så lenge siden.a Bare noen uker etter at han hadde flyttet, kom han opp i en situasjon som kunne ha ødelagt karrieren hans. Han forteller: «Da sjefen spurte om jeg kunne påta meg et bestemt ansvar, mente jeg at jeg fint skulle klare oppgaven. Men fordi jeg var oppdratt til å betrakte beskjedenhet som en dyd, svarte jeg: ’Jeg er ikke sikker på om jeg klarer det, men jeg skal gjøre mitt beste.’ Min amerikanske sjef oppfattet det slik at jeg ikke var kompetent, og at jeg manglet selvtillit. Da jeg fikk vite det, skjønte jeg at det var visse ting jeg måtte forandre på.»

Maria, som bor i New York, var et skolelys og alltid villig til å hjelpe de andre i klassen. Juan var en av dem som av og til bad om hennes hjelp. Men han var også interessert i henne og prøvde å gjøre inntrykk på henne. Selv om Maria var innstilt på at hun ikke skulle innlede noe seksuelt forhold til ham, gav hun til slutt etter for hans tilnærmelser og gikk for langt.

Det er en stor utfordring å ha høye normer i dagens verden, hvor forskjellige kulturer har forskjellig verdisyn, og hvor det er mye moralsk forderv. Så hvorfor legge vekt på høye normer? Først og fremst fordi Gud ønsker at vi skal gjøre det, og de fleste av oss vil jo at han skal se på oss med velvilje.

Guds Ord, Bibelen, gir sine lesere formaning om å ha høye normer og framelske dyder. Apostelen Paulus skriver for eksempel: «Enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» (Filipperne 4: 8) Og apostelen Peter oppfordrer oss til å anstrenge oss for å ’føyde dyd til vår tro’. (2. Peter 1: 5) Men hva er dyd? Er det noe vi kan lære i et klasserom? Hvordan kan vi framelske dyder?

[Fotnote]