«De inngikk ikke kompromiss»

«LYKKELIGE er dere når folk håner dere og forfølger dere og løgnaktig sier all slags ondt om dere for min skyld,» sa Jesus til sine disipler. (Matteus 5: 11) Jehovas vitner er lykkelige fordi de følger Jesu lære og eksempel ved at de «ikke er en del av verden». De forholder seg strengt nøytrale i politiske anliggender og er trofaste mot Gud i alle situasjoner. — Johannes 17: 14; Matteus 4: 8—10.

Den lutherske teologen og bibeloversetteren Toomas Paul skriver i sin bok Kirik keset küla (Kirken midt i landsbyen) om den urokkelige holdning Jehovas vitner hadde under det tidligere sovjetstyret, blant annet i Estland: «Det er få som har hørt om det som skjedde tidlig om morgenen den 1. april 1951. Det var blitt planlagt en kampanje for å bli kvitt Jehovas vitner og alle som støttet dem — totalt 279 personer ble arrestert og deportert til Sibir . . . De fikk muligheten til å skrive under en ferdig utformet erklæring der de formelt avsverget sin tro for å unngå deportasjon eller fengsling. . . . Medregnet dem som var blitt arrestert tidligere, var det 353 personer som ble internert, deriblant minst 171 som bare hadde kontakt med en av deres menigheter. De inngikk ikke kompromiss, selv ikke i Sibir . . . Få medlemmer [av den estisk-lutherske kirke] viste en like sterk tro som Jehovas vitner.»

Jehovas vitner verden over stoler på at Gud kan hjelpe dem til å forbli trofaste og lydige mot ham, selv når de blir forfulgt. De gleder seg over å vite at de vil få en verdifull belønning hvis de forblir trofaste. — Matteus 5: 12.