«Hva er sannhet?»

DET var den romerske stattholderen Pontius Pilatus som kynisk stilte Jesus dette spørsmålet. Han var ikke interessert i svaret, og Jesus svarte ham heller ikke. Pilatus var kanskje av den oppfatning at sannheten var et altfor diffust begrep til at noen kunne forstå det. — Johannes 18: 38.

Også i vår tid er det mange som har en slik foraktelig holdning til sannheten, deriblant religiøse ledere, pedagoger og politikere. De hevder at sannheten — spesielt den moralske og den åndelige sannhet — ikke er noe absolutt, men noe relativt som stadig gjennomgår forandringer. En slik holdning innebærer at folk selv kan avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. (Jesaja 5: 20, 21) Den får også folk til å forkaste tidligere generasjoners verdier og moralnormer som gammeldagse.

Det er interessant å se hva det var som fikk Pilatus til å stille dette spørsmålet. Jesus hadde sagt: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Sannheten var ikke et vagt, uforståelig begrep for Jesus. Han gav sine disipler dette løftet: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32.

Hvor kan man finne denne sannheten? Jesus sa en gang i bønn til Gud: «Ditt ord er sannhet.» (Johannes 17: 17) Bibelen, som er skrevet under guddommelig inspirasjon, åpenbarer en sannhet som gir både pålitelig veiledning og et sikkert håp for framtiden — evig liv. — 2. Timoteus 3: 15—17.

Ved sin likegyldighet avviste Pilatus muligheten til å lære sannheten å kjenne. Hva med deg? Hvorfor ikke spørre Jehovas vitner hva den «sannheten» som Jesus forkynte, går ut på? De vil med glede fortelle deg det.