Å være ydmyk — en utfordring

DET ser ut til at mange mener at ydmykhet ikke passer inn i dagens verden. De som får oppmerksomhet, og som tilsynelatende oppnår størst suksess, er de som har spisse albuer, de som er stolte, og de som insisterer på å få viljen sin. Folk flest misunner livsstilen til de rike og berømte, ikke til de ydmyke og milde. Og de som oppnår suksess, liker ofte å skryte av at de har arbeidet seg opp på egen hånd. Ja, i stedet for å være ydmyke tar de stolt hele æren selv for sin framgang.

En samfunnsforsker i Canada sa at det der i landet har «dukket opp en ’alt dreier seg om meg’-holdning». Mange føler at vi lever i et samfunn der det å følge sine egne ideer og lyster er viktigere enn å være ansvarsbevisst, og merker seg at folk i dag blir stadig mer selvopptatte. I en slik verden ser det kanskje ikke ut til å ha mye for seg å være ydmyk.

Det er selvsagt få som vil være uenig i at ydmykhet er en fin egenskap hos andre, ettersom ydmyke personer er lette å ha med å gjøre. Men i vår konkurransepregede verden er det noen som frykter at de vil bli betraktet som svake mennesker hvis de selv er ydmyke.

Guds Ord, Bibelen, har forutsagt at folk i vår tid skulle være ’selvgode og hovmodige’. (2. Timoteus 3: 1, 2) Er du ikke enig i at denne profetien blir oppfylt i dag? Kan du se noen positive sider ved det å være ydmyk? Eller tenker du at en som er ydmyk, vil bli betraktet som en som er svak og lett å utnytte?

Bibelen gir oss faktisk gode grunner til å verdsette og framelske ydmykhet. Den gir oss et likevektig og positivt syn på denne egenskapen, og den viser at ekte ydmykhet er et tegn på styrke, ikke svakhet. Den neste artikkelen forklarer hvordan vi kan si det.

[Bilde på side 3]

Hvordan bør vi se på våre egne prestasjoner?