Visste du dette?

Hva gikk skikken med ettersanking ut på, og hvem var den til gagn for?

▪ Ifølge Moseloven hadde ikke bønder lov til å høste hele avlingen. De som høstet korn, skulle ikke skjære kornet helt ut til kanten av åkeren. De som plukket druer, skulle ikke samle opp de druene som hadde falt ned og lå spredt omkring, eller gå tilbake for å plukke druer som ikke hadde vært modne første gang. Og de som slo ned frukten av grenene på oliventrærne, skulle la de olivenene som ikke falt ned, bli igjen på trærne. (3. Mosebok 19:9, 10; 5. Mosebok 24:19–21) De fattige, de foreldreløse, enkene og de fastboende utlendingene kunne så sanke det som var blitt igjen etter innhøstningen.

Loven om ettersanking var til gagn for hele det israelittiske samfunnet. Den oppmuntret jordeiere til å være gavmilde og uselviske og til å stole på Guds velsignelser. Og den fremmet arbeidsomhet hos dem som drev med ettersanking, for dette var hardt arbeid. (Rut 2:2–17) Ordningen med ettersanking førte til at de fattige ikke sultet og heller ikke lå samfunnet til byrde. Den sparte dem også for den ydmykelsen det ville være å måtte tigge eller være avhengig av veldedighet.

Hvorfor importerte Salomo tømmer helt fra Libanon til byggingen av templet i Jerusalem?

▪ Beretningen i 1. Kongebok 5:1–10 omtaler en avtale som Salomo og Hiram, kongen i Tyrus, inngikk. Ifølge denne avtalen skulle flåter med tømmer av sedertrær og einertrær fraktes på havet fra Libanon til Israel, og tømmeret skulle brukes i forbindelse med tempelbyggingen.

I oldtiden var sedertre en viktig handelsvare i Midtøsten. I Egypt og Mesopotamia ble seder ofte brukt til bjelker og paneler i templer og palasser. Kongelige arkiver, innskrifter og litterære tekster vitner om en jevn import av seder til forskjellige bystater i det sørlige Mesopotamia. Noen ganger ble sedertre tatt som krigsbytte eller gitt som tributt. I Egypt ble seder brukt til bygging av kongelige båter og til likkister og andre gjenstander som ble brukt i forbindelse med begravelser.

Libanons sedrer var spesielt kjent for vedens holdbarhet, skjønnhet og behagelige duft, i tillegg til dens motstandsdyktighet overfor insektangrep. Salomo brukte altså de beste materialer som fantes, til templet. I dag er det bare noen små, spredte skoger igjen av de store sederskogene som en gang dekket Libanon-fjellene.

[Bilde på side 15]

Transport av sedertømmer fra Libanon. Assyrisk relieff fra Sargons palass

[Rettigheter]

Erich Lessing/Art Resource, NY