Abraham – en mann som viste ydmykhet

Det er den heteste tiden av dagen, og Abraham sitter i teltet sitt, som gir behagelig skygge. Mens han sitter og speider mot horisonten, får han øye på tre menn som er kommet på besøk til området.a Uten å nøle løper han mennene i møte og ber dem innstendig om å hvile litt og ta imot hans gjestfrihet. Han tilbyr seg å gi dem «et stykke brød», men så går han i gang med å ordne med et større måltid som består av både nybakt brød, smør, melk og utsøkt, mørt kjøtt. Ved å servere de besøkende dette måltidet viser Abraham ikke bare stor gjestfrihet, men som vi skal se, også ekte ydmykhet. – 1. Mosebok 18:1–8.

HVA ER YDMYKHET? Ydmykhet er det å være fri for stolthet, hovmod og arroganse. En som er ydmyk, innser at alle andre er bedre enn ham på en eller annen måte. (Filipperne 2:3) Han lytter til andres forslag, og han er villig til å utføre mindre ærefulle oppgaver for andre.

HVORDAN VISTE ABRAHAM YDMYKHET? Abraham var glad for å tjene andre. Så snart Abraham hadde fått øye på de tre besøkende, gikk han i gang med å stille opp for dem. Hans kone, Sara, begynte straks å lage i stand et måltid. Men legg merke til hvem som også gjorde mange av oppgavene: Abraham løp de besøkende i møte, han tilbød dem noe å spise, han løp bort til storfeet og valgte ut et dyr til slakting, og han satte fram for gjestene alt det som var laget i stand. I stedet for å delegere alt til tjenerne sine påtok denne ydmyke mannen seg å gjøre disse oppgavene selv. Han så det ikke som under sin verdighet å tjene andre.

Abraham lyttet til forslag fra personer som var underlagt hans myndighet. Bibelen gjengir bare noen få av samtalene mellom Abraham og Sara. Likevel leser vi to ganger at Abraham lyttet til Saras synspunkter og gjorde som hun ønsket. (1. Mosebok 16:2; 21:8–14) I det ene av disse tilfellene var forslaget hennes noe som til å begynne med «mishaget Abraham sterkt». Men da Jehova snakket til Abraham og fikk ham til å forstå at det Sara tenkte, var bra, rettet Abraham seg ydmykt etter det og gjennomførte forslaget.

HVA KAN VI LÆRE AV DETTE? Hvis vi virkelig er ydmyke, vil vi med glede gjøre noe for andre. Vi vil være glad for å gjøre alt vi kan for at livet deres skal bli lettere.

Vi kan også vise ydmykhet ved den måten vi reagerer på når noen kommer med forslag. I stedet for å avvise en idé bare fordi vi ikke kom på den selv, kan det være klokt av oss å være mottagelige for kommentarer fra andre. (Ordspråkene 15:22) Spesielt personer som har en viss myndighet, har nytte av å være åpne for nye ideer. «Jeg har oppdaget at en god tilsynsmann skaper et miljø der folk føler seg fri til å gi uttrykk for sine meninger», sier en erfaren leder som heter John. Han sier videre: «Det krever ydmykhet å innse at noen som står under ditt tilsyn, kan ha en bedre måte å gjøre tingene på enn deg. Men det er ingen – ikke engang en tilsynsmann – som har monopol på gode ideer.»

Når vi etterligner Abraham ved å høre på andres forslag og ved å utføre mindre ærefulle oppgaver for andre, oppnår vi Jehovas velvilje, for «Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet». – 1. Peter 5:5.

[Fotnote]