Vi presenterer det gode budskap — etter at vi har øvd oss sammen med andre
1 Noe som vil tilskynde alle medlemmene av en familie til å ta del i tjenesten, er at de sammen innøver det de skal si på feltet. En områdetjener forteller at han har foreslått for familier at alle familiemedlemmene sammen skal drøfte hva de skal si på feltet, og øve seg ved at én er forkynner og en annen spiller rollen som beboer. Dette har gitt gode resultater. Den ene uken kan familieoverhodet bruke 10—15 minutter etter familiestudiet til å drøfte med de andre familiemedlemmene hvordan de kan tilby bladene, og i tur og orden la dem spille rollen som forkynner og beboer. Uken etter kan de drøfte hvordan hus-til-hus-notatene bør føres. Og uken etter kan de drøfte hvilke ting de bør ha i feltvesken. (Mange av de yngste forkynnerne har ikke noen feltveske, men han har lagt merke til at noen viser større interesse for tjenesten når de har sin egen feltveske.) Neste gang kan de drøfte hva som er en passende klesdrakt når en tar del i tjenesten. (I noen tilfelle er ikke barna kledd slik de bør være når de tar del i den kristne tjeneste. Enkelte forkynnere i tenårene har en klesdrakt og en hårfasong som ikke er helt tilfredsstillende.) Ved at familiemedlemmene øver seg sammen, kan alle bli flinke til å imøtegå innvendinger, foreta gjenbesøk og så videre.
2 Selskapet foreslår at når noen øver seg sammen på denne måten, bør de benytte situasjoner som virkelig oppstår på feltet. På den måten vil de lære å vise bedre dømmekraft, ettersom de lærer hvordan de skal imøtegå innvendinger som de blir stilt overfor på feltet. Under en slik øvelse ble følgende punkter trukket fram i forbindelse med innvendingen: «Jeg har min egen kirke. Jeg er ikke interessert.» «Jeg forstår,» svarte forkynneren. «Hvilken kirke er det De går i?» «Hvor mange er til stede i kirken?» «Er det i den senere tid blitt sagt noe i Deres kirke om hvordan det vil gå med denne verden?» Beboeren kan vanligvis ikke gi noe bestemt svar på slike spørsmål. Men når vi stiller spørsmål angående deres kirke, vil de i mange tilfelle glemme innvendingen og forstå at vi er interessert i hva de mener, og når vi har fått vite det, vil vi naturligvis lettere kunne hjelpe dem.
3 Når vi øver oss sammen hjemme, blir vi i stand til å presentere det gode budskap på en mer effektiv måte på feltet. Hvis din familie ikke har begynt å sette dette forslaget ut i livet, hvorfor ikke da bestemme deg for straks å gjøre det?
[Uthevet tekst på side 4]
Vær en forkynner hver uke