De som holder ut
1 Det er mange fine tjenesteprivilegier en kan få innen Jehovas organisasjon. En kan for eksempel få utføre pionertjeneste og Betel-tjeneste. Mange har holdt fast på slike spesielle privilegier i fem, ti, 20 eller enda flere år, akkurat som de gamle profeter og apostlene holdt fast på sine spesielle tjenesteoppdrag. Hva er det som hjelper slike mennesker til å holde ut i tjenesten?
2 En viktig faktor er at de finner glede i sin tjeneste for Gud. Som Nehemias sa: «Glede i [Jehova] er eders styrke!» (Neh. 8: 10) En slik glede gir dem en følelse av trygghet og er en kilde til styrke. Men betyr det at de aldri blir motløse? Nei. Til og med Jehovas trofaste profet Jeremias ble motløs, og en gang hadde han lyst til å slutte. Men han handlet ikke overilt, og han løste sitt problem. — Jer. 20: 8, 9.
3 Det var likegyldighet og motstand som fikk Jeremias til å bli motløs. Profeten Elias ble også mismodig. Han følte at han var alene om å utføre Guds tjeneste, ettersom han ikke hadde en eneste som han kunne samarbeide med. (1 Kong. 19: 9—18) Jehovas tjenere i vår tid blir undertiden motløse av lignende grunner. Men de som holder ut, får «glede i [Jehova]».
4 Det er tydelig at denne glede ikke bare skriver seg fra at de finner får-lignende mennesker i tjenesten på feltet. Den er ikke avhengig av at en utfører et arbeid som i seg selv er glederikt. Det er sant at det er oppmuntrende å treffe mennesker som tar imot Guds sannhet. Men på noen steder er det liten interesse. Og det er mye hardt arbeid som må utføres ved Betel-hjemmene og trykkeriene for at det skal kunne bli framstilt bibelsk litteratur. Hva er det som hjelper noen til å holde fast på slike tjenesteoppdrag? Det er «glede i [Jehova]». Har du denne gleden?
5 En slik glede er ikke avhengig av hvilken interesse andre viser — hvorvidt de tar imot litteratur, tilbudet om et hjemmebibelstudium eller lignende. Den er heller ikke avhengig av at en har en partner som en kan samarbeide med, eller en bil som en kan bruke til å komme rundt i distriktet med. Den er ikke noe en har når en tar del i visse teokratiske gjøremål, men som en så mister når en får andre oppdrag.
6 Den styrkende «glede i [Jehova]» er noe de som har lært å betrakte tingene fra Jehovas synspunkt, får del i. De er takknemlige for at de kan bli brukt av Jehova, og det er ikke personlig komfort som er bestemmende for de avgjørelser de treffer. (Sl. 110: 3) De betrakter det som et uvurderlig privilegium fullt ut å kunne være med på å lovprise sin kjærlige Gud, Jehova. Det at de verdsetter sitt forhold til Jehova, hjelper dem til å holde ut.