Vi presenterer det gode budskap — hvordan betrakter du «akeren»?
1 Jesus sa: «Akeren er verden.» Det er et veldig område det gode budskap om Riket blir forkynt i. Siden den ringe begynnelse i 1919 har den trofaste, salvede levning vært ivrig opptatt i dette høstarbeidet og har ikke latt noen anledning til å la budskapet nå ut til de mest fjerntliggende deler av akeren gå fra seg. Nå har menneskene i 207 land anledning til å bli kjent med det gode budskap. — Matt. 13: 38.
2 For deg som en av de mange Rikets forkynnere er «akeren» din menighets distrikt, eller enda mer bestemt den lille delen av det som du har fått deg tildelt. Hvordan betrakter du denne delen av «akeren»? Betrakter du den bare som et distrikt på et kart som må gjennomarbeides? Eller ser du det slik at her bor en gruppe mennesker, levende sjeler, som alle har sine følelser, forhåpninger, ønsker, sorger og behov, og som ønsker å leve, ikke å dø? Betrakter du disse menneskene som Guds skapninger som stammer fra én mann som Gud fra begynnelsen av skapte i sitt bilde og etter sin lignelse, skapninger som han har stor kjærlighet til, og som han selv på dette sene tidspunkt ønsker å gi anledning til å oppnå frelse? — Joh. 3: 16.
3 Føler du det slik som Gud og hans Sønn føler det overfor menneskene på det stedet hvor du bor? Gud sa om Ninive: «Skulle [jeg] ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellom høyre og venstre?» Og angående Jesu holdning til Israels folk, som han forkynte for, leser vi: «Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.» Hans kjærlighet til dem fikk ham til å understreke behovet for å be om at flere arbeidere måtte bli sendt ut på akeren. — Jon. 4: 11; Matt. 9: 36—38.
4 Det er nok så at mange mennesker har en likegyldig innstilling, og at du av og til blir avvist med en hånlig bemerkning eller møter motstand, men er du klar over at det ofte er uvitenhet som får disse menneskene til å handle i strid med det som vil være til deres eget beste? Bevarer du den rette ånd, idet du er klar over at du søker etter får-lignende mennesker, og at Jehova vil opplate deres hjerte, så de gir akt på det gode budskap du forkynner, akkurat som han opplot Lydias hjerte? — Ap. gj. 16: 14.
5 Hvis du har det rette motiv og den rette ånd, vil folk skjønne det eller føle det, og det vil virke tiltrekkende på mennesker med en rett hjertetilstand. Selv enkelte av motstanderne vil bli mildere stemt når de ser at du har en oppriktig innstilling og bestreber deg på å besøke alle i nabolaget.
6 Hvis du gjør alt du kan for at det gode budskap skal bli kunngjort i så stor utstrekning som mulig, vil du oppnå uventede resultater. Du vil ofte finne at slike som ikke har villet høre på deg, vil lytte til det gode budskap gjennom naboer, venner eller slektninger som har tatt imot deg når du har besøkt dem i deres hjem. Du vil erfare sannheten i ordspråket: «Send ditt brød bortover vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen,» og i Jesu ord: «Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget.» — Pred. 11: 1; Luk. 6: 38.
7 Og framfor alt vil Jehova, som elsker menneskene, elske deg når du oppriktig bestreber deg på å forkynne det gode budskap overalt og på den måten viser at du er interessert i hans «får», og han vil velsigne ditt gode arbeid. Du vil kanskje ikke straks se i hvor stor utstrekning han velsigner deg. Men husk at Jehovas løfter er pålitelige. «La oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» — Gal. 6: 9.