La oss bevare ulasteligheten
1 Jehova ønsker at vi skal være ulastelige. Det er nødvendig å bevare ulasteligheten for å ha hans godkjennelse. David sa: «Jeg har vandret i min ulastelighet.» (Sl. 26: 1, NW) Kan du si det samme? Hvis vi skal kunne styrke oss med tanke på å bevare ulasteligheten, må vi lese og studere Bibelen og bibelske publikasjoner. Vi trenger dessuten å overvære møtene, ta del i forkynnelsen av Jehovas rike og, ikke minst, regelmessig be til Jehova. Samtidig må vi unngå dårlig omgang.
2 Vår ulastelighet kan bli satt på prøve på mange måter, for eksempel i forbindelse med vårt syn på ærlighet, kjønnsmoral, blodoverføring, materialisme og kristen nøytralitet. Når vi kommer opp i slike situasjoner, bevarer vi vår ulastelighet ved å gjøre andre kjent med hva Guds Ord sier. En slik modig holdning gir oss stor glede og fører til mange velsignelser. Vi har mot til å opptre riktig fordi vi har tillit til Jehova Gud og hans Ord. Ønsker du å hjelpe andre til å få den samme tillit? I juni kan vi alle gjøre det ved å tilby folk vi kommer i kontakt med, boken Er Bibelen virkelig Guds Ord? I ledig distrikt vil vi tilby denne boken sammen med «Det er umulig for Gud å lyve» og Evig liv — i Guds barns frihet.
3 Vi bør om mulig alltid foreta gjenbesøk hos dem som har tatt imot en bok. Vi kan stimulere deres interesse for boken ved å gjøre dem oppmerksom på noe interessant i et par av kapitlene eller ved å vise dem hvordan boken er lagt opp med tanke på studium. Når det gjelder boken Er Bibelen virkelig Guds Ord?, kan vi henvise til kapitlene 3, 7 eller 10. Vi kan også vise til tabellen på sidene 114 og 115. Det er viktig å forsøke å finne ut hva som interesserer beboeren, og så legge opp samtalen etter det. Hvorfor ikke lese Er Bibelen virkelig Guds Ord? igjen og merke av noen punkter som du kan benytte i tjenesten?
4 Når vi treffer mennesker i ledig distrikt som viser interesse for sannheten, kan vi si at vi gjerne vil notere deres navn og adresse, og fortelle dem at vi vil sende dem noen ord senere. I noen tilfelle kan det også bli mulig å foreta gjenbesøk hos dem. Vi ønsker å avlegge et grundig vitnesbyrd om Riket, og vårt mål bør derfor være å legge igjen noe litteratur i alle hjem, i det minste en traktat og en folder. Hvis det skulle vise seg at vi ikke rekker å besøke alle i vårt tildelte distrikt, lønner det seg å arbeide i de tettest befolkede strøkene først. Da når vi flest mulig. Hvis noen bor svært isolert til og vi ikke får besøkt dem, enten fordi tiden ikke strekker til, eller på grunn av dårlige kommunikasjoner, kan vi forsøke å få deres navn og adresse i nærmeste landhandel eller et annet sted. Vi kan da skrive til dem og sende dem litteratur.
5 Det vil i det hele tatt være fint om vi kan få tak i navnet og adressen til mennesker som bor isolert, på øyer og andre steder i det distrikt vi har fått tildelt. Når det kommer spesielle numre av bladene, kan vi så sende et par eksemplarer av dem til disse menneskene. Derved kan de fra tid til annen bli minnet om vårt besøk og det budskap vi forkynte. Det er svært mange mennesker her i landet som bor på isolerte steder, og hvis vi har navnet og adressen til noen av dem, kan vi også la brødre eller søstre i menigheten som ikke er friske og ikke har så god anledning til å utføre tjeneste, få skrive til slike mennesker eller sende blad til dem.
6 Selv om vi er klar over at det er vår plikt å forsøke å nå også de mennesker som bor i ledig distrikt, betrakter vi ikke dette som en tung plikt. De som tidligere har arbeidet i ledig distrikt, vet at dette er en form for tjeneste som er meget stimulerende og oppmuntrende. Den gir oss inspirasjon til fornyet innsats i vårt faste distrikt og styrker oss i troen på Jehova og hans rike. Tjenesten i ledig distrikt kan på den måten indirekte hjelpe oss til å bevare ulasteligheten. La oss derfor med iver ta del i arbeidet i ledig distrikt i sommermånedene.
[Uthevet tekst på side 1]
Herliggjør Gud ved å bevare ulasteligheten