Vi presenterer det gode budskap — hjelp de ubesluttsomme
1 Den måten verdenssituasjonen utvikler seg på, viser uten skygge av tvil at enden på denne tingenes ordning er faretruende nær, og understreker behovet for at får-lignende mennesker er besluttsomme og går inn for å oppfylle de krav Jehova stiller til sanne tilbedere. De som er ubesluttsomme og viker tilbake, kan ikke vente å «få noe fra Jehova». (Jak. 1: 6—8, NW) Hvordan kan de som studerer med slike mennesker, hjelpe dem til å forstå nødvendigheten av å gjøre det som er rett?
2 Hvis de skal kunne gjøre framskritt, må de først og fremst gjøre seg anstrengelser for å lese og studere Guds Ord. (Joh. 17: 3) Forbereder de seg til studiet hver uke? Understrek overfor dem at det er nødvendig hvis de skal kunne gjøre framskritt. Forklar dem hvordan de kan opparbeide gode lesevaner ved å lese bladene og nye publikasjoner etter hvert som de kommer ut, og dessuten gjennomgå dagsteksten. Vekk deres interesse for de ting vi studerer på møtene, og foreslå at de leser i de stoffkildene vi benytter, hjemme hos seg selv.
3 For det annet er det nødvendig at de anvender de bibelske prinsipper som de lærer om. Den som forstår hvilket ansvar som hviler på ham, men ikke påtar seg det, inntar en holdning som bare kan føre til skuffelse. (Jak. 1: 22—25) Har de vi studerer med, vist seg ubesluttsomme med hensyn til å frigjøre seg fra feilaktige religiøse oppfatninger, umoralske vaner eller verdslige gjøremål som utgjør en hindring for at de kan bli døpt? Hvis de har kommet så langt at vi kan vente at de skal gjøre noe med slike ting, bør vi ikke nøle med å gjøre det klart for dem hvilket ansvar de har overfor Jehova. Vær taktfull, men snakk rett ut og vis dem hva de må gjøre for å behage Jehova.
4 For det tredje er det nødvendig at de kommer sammen med Jehovas folk på møtene hvis de skal kunne vokse seg sterke åndelig sett. (Heb. 10: 24, 25, NW) Hvis de ikke benytter de anledninger de har til å overvære møtene, bør vi forsøke å hjelpe dem til å innse hva de går glipp av. Fortell dem om de viktige tingene vi lærer på møtene, for eksempel på bokstudiet eller Vakttårn-studiet. La dem bli kjent med andre i menigheten. Bruk Guds Ord til å bygge opp en fryktløs innstilling hos dem hvis de er engstelige for hvordan familien eller deres venner vil reagere. Vi bør også tilby dem all den hjelp vi kan gi, med hensyn til reisen til og fra møtene.
5 For det fjerde bør de forstå fullt ut at kunnskap om sannheten bør få en kristen til å dele sin tro med andre. (Rom. 10: 10) Oppfordrer vi dem vi studerer med, til å forkynne for andre? Vi kan foreslå for dem at de drøfter det de har lært, med slektninger eller venner. Hvis de får noen traktater eller løpesedler, vil de kanskje selv ta initiativet til å levere dem. En enkel forklaring på hvordan forkynnelsen blir utført, kan kanskje dempe deres frykt og gi dem den nødvendige selvtillit. Når vi er sikre på at tiden er inne til det, vil vi invitere dem med oss ut i tjenesten.
6 «Drar» vi folk med oss ut i tjenesten for Jehova? Nei, det gjør vi ikke. Jehova har bare behag i dem som tjener ham frivillig, fordi deres hjerte driver dem. (Matt. 12: 34) Vår oppgave består i å hjelpe mennesker til å forstå hvilke stridsspørsmål som skal avgjøres, og hvilke skritt de selv må ta for å oppnå Guds godkjennelse. Hvis våre oppriktige anstrengelser for å hjelpe dem ikke fører til en rimelig reaksjon fra deres side, kan vi uten tvil bruke vår tid på en bedre måte ved å studere med noen som er mer villige til å gjøre noe.
7 Vi forstår at det er et spørsmål om liv eller død for dem vi studerer med, og vi bør derfor analysere våre undervisningsmetoder for å forvisse oss om at vi appellerer til disse menneskenes hjerte. Fordi vi elsker dem og ønsker at de skal få del i det evige livs velsignelser, ønsker vi å høre hver enkelt av dem si: «Jeg og mitt hus vi vil tjene [Jehova].» — Jos. 24: 15.
[Uthevet tekst på side 4]
Sterke familier skaper sterke menigheter