La oss fullføre vårt forkynnelsesoppdrag
1 «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt.» (Matt. 24: 14, NW) Jesus var ikke i tvil om at budskapet om Riket ville bli forkynt, og at det ville bli det på hele den bebodde jord før enden kom. Han visste at han ville få mange disipler som var villige til å la seg lede av Jehovas ånd. (Sl. 110: 3) Takket være Jehovas ufortjente godhet har enden ennå ikke kommet, selv om den nå er nær. Hvordan skal vi bruke den tid som er igjen?
2 Jo nærmere vi kommer den «store trengsel», desto mindre tid har vi igjen til å hjelpe oppriktige mennesker til å flykte fra den dødsdømte gamle tingenes ordning. Vi forkynner for alle folkeslag menneskenes eneste håp om frelse. I den korte tid som er igjen, vil vi derfor være på vakt, slik at vi ikke glemmer hvor presserende det er at vi er med og setter et tegn på mennesker med en rett hjertetilstand.
3 Selv om vi har fått en bedre forståelse av at det er «forskjell på tjenester», må vi ikke få inntrykk av at behovet for å forkynne er blitt mindre. Et likevektig syn på de forskjellige sider ved den kristne tjeneste innbefatter det å forstå hvilken oppgave hver enkelt av oss har i forbindelse med oppfyllelsen av Matteus 24: 14 og 28: 19, 20. I betraktning av at det er så presserende at vi forkynner og gjør disipler, bør vi fortsette å søke etter flere anledninger til å gjøre dette.
4 Når vi tenker over hva vi her i Norge gjør for å forkynne det gode budskap og fø Jehovas «får», er det tydelig at det blir utført et stort arbeid. Hver måned bruker vi gjennomsnittlig omkring 65 000 timer i arbeidet med å forkynne og undervise. Hvert år er det dessuten flere som deltar i dette arbeidet, og for dette takker og priser vi Jehova, som gir slik vekst. Når vi ser over de rapporter som har kommet inn, legger vi imidlertid merke til en tendens som vi ikke vil unnlate å påpeke, og som angår oss alle sammen. Det har hittil i år vært en jevn økning i antallet av forkynnere, men når det gjelder timer, leveringer, gjenbesøk og studier, har det vært en generell nedgang sammenlignet med forrige tjenesteår. I april 1971 brukte vi for eksempel i alt 81 504 timer i tjenesten, mens vi i april i år brukte 79 100 timer, altså over 2400 timer mindre i år, trass i at vi var 249 flere forkynnere. Vi nevner dette i forvissning om at dere vil bruke mer tid i forkynnelsesarbeidet dersom det er mulig. Vi ønsker å vie alle de forskjellige former for tjeneste stor oppmerksomhet, også forkynnelsen.
5 I løpet av august mottok de fleste menigheter utnevnelsene av eldste og menighetstjenere. De eldste, som har mange viktige plikter i forbindelse med arbeidet med å vokte hjorden, er også meget opptatt av hvordan vi kan fullføre vårt forkynnelsesoppdrag. De forstår at de selv må ta ledelsen i felttjenesten. Disse modne brødrene og andre erfarne forkynnere, både brødre og søstre, vil med glede hjelpe alle som trenger en håndsrekning i felttjenesten. Mange setter stor pris på å få litt hjelp til å komme i gang i felttjenesten eller til å forberede noe som de kan si når de går fra hus til hus. Ved å vurdere de arrangementer med tanke på felttjenesten som er truffet i menigheten, kan de eldste kanskje finne ut at visse forandringer kan gjøre dem mer praktiske og gi flere anledning til å støtte opp om dem. Såfremt det er mulig, bør en dyktig bror lede frammøtene. Det er viktig at frammøtene til gruppevitning i helgen eller på andre tidspunkter i uken blir holdt på de steder og til de tider som er mest praktiske, slik at alle, uansett personlige forhold, får anledning til å delta regelmessig i felttjenesten.
6 Etter at ’mannen i linklærne’ var ferdig med å sette tegn på dem som skulle bli spart, vendte han tilbake og avla rapport for Jehova med følgende ord: «Jeg har gjort som du bød meg.» (Esek. 9: 11) Den trofaste levning av Herrens salvede, som ’mannen i linklærne’ er et bilde på, vil også kunne si dette når den «store trengsel» skal begynne. Hva kommer vi som enkeltpersoner til å si? Det avhenger av hvor godt vi ivaretar vårt ansvar i forbindelse med forkynnelsen av Riket NÅ!
[Uthevet tekst på side 1]
Framelsk respekt for Guds navn