Tjen med en villig ånd
1 Det er blitt profetisk forutsagt at Jehovas tjenere nå i endens tid skulle legge en villig ånd for dagen. (Sl. 110: 3) Vi vet at Jehova alltid har hatt behag i mennesker som tjener ham helhjertet og villig. — 2 Kor. 9: 7.
2 Men vi kan spørre: «Hvordan kunne Paulus si: ’Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!’ og samtidig tjene villig?» (1 Kor. 9: 16) Paulus visste hva som står i Esekiel 3: 18 om det ansvar Jehovas tjenere har når det gjelder å advare de ugudelige. Han visste at Jehova elsker menneskene og vil at de skal bli advart. Paulus hadde også stor kjærlighet til sine medmennesker. Og han godtok villig Jehovas synspunkt med hensyn til at det gode budskap skulle forkynnes for en verden av syndige mennesker. Og som det framgår av 1 Korintierne 9: 17 (NW), dekket han «villig» de utgifter han hadde i forbindelse med denne tjenesten.
3 Det er oppmuntrende å se at så mange av våre brødre villig har ordnet seg slik at de kan tjene som midlertidige eller alminnelige pionerer. Den første måneden i dette tjenesteåret var det 104 som var i stand til å tjene som alminnelige pionerer; i oktober var det 114 og i november også 114. Det var hele 193 som tjente som midlertidige pionerer i september. Nevner vi disse tallene for å få deg til å føle deg «tvunget» til å tjene som pioner på en eller annen måte, selv om dine personlige forhold ikke tillater deg å gjøre det? Nei. Vi vil at disse tallene skal tjene som en oppmuntring og vise hva andre har kunnet gjøre for å få en større andel i det arbeid som består i å forkynne om Riket og gjøre disipler. Vi vet at mange har familie og andre forpliktelser å ta hånd om, og at dette på det nåværende tidspunkt hindrer dem i å tjene som midlertidige eller alminnelige pionerer. (Gal. 6: 4; 1 Tim. 5: 8) Men er det ikke oppmuntrende å vite at så mange av våre brødre har kunnet utvide sine tjenesteprivilegier? Kan du gjøre det?
4 Det at vi alle blir tilskyndt av det samme «Guds ord», får oss til å tenke på om vi ikke på en eller annen måte kan utvide våre felttjenesteprivilegier. (Heb. 4: 12) Unge forkynnere kan kanskje tjene som midlertidige pionerer i skoleferien. Familieoverhoder kan kanskje få permisjon eller noen dager fri fra sitt arbeid eller bruke kveldene og week-endene til å tjene som midlertidige pionerer. Det vil naturligvis kreve at de foretar forskjellige forandringer i sin vanlige timeplan. I noen familier vil det kanskje kunne ordnes slik at alle samarbeider om å hjelpe noen av familiemedlemmene til å tjene som midlertidige pionerer i april. Når de eldste og menighetstjenerne kan ta ledelsen i midlertidig eller alminnelig pionertjeneste, vil det være til gagn for hele menigheten.
5 Noen har brukt tjenesten som midlertidig pioner som et springbrett til alminnelig pionertjeneste. Hvis du ønsker å tjene som midlertidig pioner flere måneder på rad, bør du bestrebe deg på å bruke minst 100 timer i tjenesten hver måned. (Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler, s. 136) Dette vil hjelpe deg til å finne ut om du kan klare å nå timekravet for alminnelige pionerer.
6 Mange som vi studerer med, har nå kommet så langt at vi kan oppfordre dem til å ta del i felttjenesten i april. De eldste vil kanskje be deg om å hjelpe slike nye. Hvis det er en fordel, kan de eldste arrangere frammøter til forskjellige tider hver uke i april for å hjelpe alle i menigheten til å få en fullstendig andel i felttjenesten. Det kan også ordnes slik at erfarne forkynnere arbeider sammen med andre for å gi dem oppmuntring, i samsvar med det prinsipp som kommer fram i Predikeren 4: 9, 10.
7 Når vi til stadighet ’tar imot’ i rik monn av den åndelige føde som blir tilveiebrakt gjennom Jehovas organisasjon, føler vi oss tilskyndt til å dele disse godene med andre, ikke sant? (2 Pet. 1: 8) Av vår egen personlige erfaring har vi sett at det å gi villig er noe som gir oss stor glede, akkurat som Jesus sa det ville gjøre. — Ap. gj. 20: 35, NW.