Ha inderlig kjærlighet til hverandre

¹ Vi er alle ufullkomne og gjør alle feil. Når noen fører et slikt nært samarbeid som vi gjør i den kristne menighet, hender det at det oppstår problemer, og kanskje til og med at disse blir gjort større enn de egentlig er. Men som vi alle vet, er agápe eller kjærlighet basert på prinsipper en av de egenskaper som kjennetegner kristendommen. Hva kan vi som enkeltpersoner og som gruppe betraktet gjøre for at denne viktige egenskapen skal bli mer fremtredende i vårt liv? Vi ønsker alle å bidra til at det hersker enhet og harmoni i den kristne menighet vi er tilsluttet. I denne forbindelse kan det være til hjelp for oss at vi ser på noen av de forhold og situasjoner som av og til oppstår.

² Du er kanskje en søster som er oppbrakt fordi en av de eldste har snakket til din sønn på grunn av hans oppførsel i Rikets sal. Du er kanskje tilbøyelig til å finne feil ved den veiledning denne broren har gitt, eller til å svare med sinte ord. Men ville det ikke være fint å huske at kjærligheten «blir ikke bitter», og at den er ’langmodig og velvillig’? Hvis vi forstår at de eldste er interessert i oss og i vår familie, og at de ikke har noen grunn til å blande seg utilbørlig opp i våre familieanliggender, skulle det ikke da være mulig for oss ta imot veiledning i samme ånd som den blir gitt i? (Ordspr. 15: 31; Sl. 141: 5) Når det er noe med barna, vil de eldste naturligvis først gjøre foreldrene oppmerksom på det. De vil kanskje komme med noen forslag og så overlate til foreldrene å ta seg av saken. Men hvis det ikke blir noen forandring, hvis et barn for eksempel fortsetter å ha en dårlig oppførsel i Rikets sal, kan de eldste velge å resonnere med både foreldre og barn og gi passende veiledning og hjelp. Det er visse regler for oppførsel i Rikets sal som må følges.

³ Du er kanskje en som mener at en eldste burde være en bedre foredragsholder eller flinkere til å organisere. Kanskje han også har enkelte særegenheter som du ikke liker. For å si det rett ut er du sterkt i tvil med hensyn til om han har de nødvendige kvalifikasjoner. Du bryr deg kanskje ikke om de talene han holder fra plattformen, og i ditt stille sinn irriterer du deg over den veiledning han gir menigheten. Vil det ikke i en slik situasjon være godt å minne seg selv om at «kjærligheten bærer ikke avind», og at den «utholder alt»? Du vurderer kanskje denne broren ut fra ditt eget synspunkt eller ut fra et menneskelig synspunkt i sin alminnelighet; det er imidlertid Guds Ord som viser hvilke kvalifikasjoner de eldste og menighetstjenerne må ha. Kjærligheten blir dessuten ikke misunnelig på grunn av goder som andre får del i, men gleder seg over at en annen får en stilling som medfører større ansvar. Er det ikke bedre å se på denne brorens åndelige kvalifikasjoner og overse hans menneskelige feil og ufullkommenheter og samarbeide med ham? (Heb. 13: 7, 17) Kjærligheten skulle tilsi at en ikke lytter med en kritisk innstilling, men at en drar nytte av de råd og den veiledning som blir gitt. Det som virkelig er av betydning, er jo hva som kommer fra Guds Ord, ikke hvem som sier det.

⁴ De eldste må selv være taktfulle og innse at «hver den som meget er gitt, av ham skal meget kreves». (Luk. 12: 48) Det ville absolutt være upassende om de eldste skulle bruke et simpelt språk eller gi inntrykk av at de vil gjennomtvinge sine idéer og kanskje til og med skryte av det de utretter, for kjærligheten «gjør intet usømmelig» og «brammer ikke, oppblåses ikke». Når de eldste gir veiledning, når de holder foredrag og taler, når de deltar i hyrdearbeidet, og når de underviser, ja, i alle ting er de forpliktet til å være et eksempel, til å vise kjærlighet og ydmykhet og innse at de også har mye å lære, og at andre også har gode idéer. Hvor viktig er det ikke at vi alle hver eneste dag viser at vi har inderlig kjærlighet til hverandre! — Jer. 9: 24; 1 Kor. 1: 31; 13: 4—7.