Spørrespalten

● På bakgrunn av vår forståelse av 2 Johannes 9—11, som det blir redegjort for i Vakttårnet for 15. desember 1974, har følgende spørsmål oppstått: Vil en utstøtt under noen omstendigheter få overvære et møte som blir holdt i et privat hjem?

Rent generelt blir utstøtte ikke innbudt til møter som blir holdt i private hjem. Boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler sier (på side 169): «En som er utstøtt, kan overvære møtene i Rikets sal som er åpne for offentligheten, såfremt han oppfører seg ordentlig. Det er naturligvis ingen som vil hilse på ham, og han kan ikke overvære noen møter som blir holdt i private hjem.» Dette gjelder slike som «slår inn på avveie og ikke blir i Kristi lære».

Men hvis en utstøtt prøver å komme tilbake og gir uttrykk for anger, og hvis vedkommende ikke fortsetter å praktisere eller fremme noe som er i strid med «Kristi lære», kan det være at han får komme på møtene i et hjem hvis det ikke er noen Rikets sal i byen. Offentlige møter, Vakttårn-studier og tjenestemøter blir da holdt i private hjem, og disse tjener som en Rikets sal. I slike tilfelle kan et hjem bli betraktet som en Rikets sal i den tiden møtene blir holdt. Møtene blir avviklet under overoppsyn av de eldste. De vil kjenne den utstøttes forhold og kan avgjøre om det at han er til stede på et møte i et hjem, vil føre vanære over menigheten. De kan drøfte spørsmålet seg imellom og med dem som bor i hjemmet. Hvis de som bor i hjemmet, ikke har noe å innvende mot at den utstøtte er til stede, kan de eldste gi den utstøtte beskjed om det, og han kan få lov til å være til stede i hjemmet når det blir brukt som Rikets sal. Den utstøtte må oppføre seg ordentlig så lenge han er i et slikt privat hjem.

Når det eneste møtet som blir holdt i et privat hjem, er bokstudiet, vil en utstøtt ikke bli innbudt til å overvære det, man han kan overvære møtene i Rikets sal.

Som det blir nevnt i Vakttårnet for 15. desember 1974, på sidene 559 og 560, kan en kristen hilse på en utstøtt som ikke er lik dem som blir beskrevet i 2 Johannes 9—11 (UO), men han vil absolutt ikke gå lenger enn til å hilse. På side 565 i samme nummer av Vakttårnet ble det sagt at når det ikke dreier som om kjødelige slektskapsforhold, bør vi overlate til de eldste å føre noen ytterligere samtale med den utstøtte og formane ham.