Bygg opp møtedeltagelsen

¹ Hvor viktige er møtene for Jehovas tjenere? De er så viktige at i noen land har våre brødre satt sitt liv og sin frihet på spill for å kunne overvære dem regelmessig. De forstår at akkurat som en vil bli syk og til slutt dø hvis en ikke regelmessig spiser sunn og næringsrik mat, kan en bli syk åndelig sett hvis en ikke kommer på møtene. På møtene blir vi oppmuntret til å fortsette å tjene Jehova, trass i fysisk og mentalt press som vi blir utsatt for i denne døende tingenes ordning. I betraktning av at vi er klar over hvor viktige møtene er, kan vi spørre oss selv: Hva kan vi gjøre for å oppmuntre brødre og søstre som holder på å ’gå trett og bli motløse i sine sjeler’ til å komme sammen med oss og igjen bli gjenopplivet i troen og oppglødet til å gjøre gode gjerninger? — Heb. 12: 1, 3; 10: 23—25, NW.

² Spesielt de eldste i menigheten er forpliktet til å ’vokte Guds hjord’ og være «mønster for hjorden». (1 Pet. 5: 2, 3) Ettersom de eldste også har en stor andel i undervisningen av menigheten, kan de gjøre mye for å bygge opp verdsettelsen av møtene ved å gjøre møtene så interessante og lærerike som mulig. For å oppnå dette er det viktig at de selv forbereder seg godt. Hvor stor pris setter ikke hele menigheten på et godt forberedt møte, og hvor stort utbytte har den ikke av det! Når de eldste også hjelper sin egen familie til å delta i møtene, vil dette være et godt eksempel for andre familieoverhoder.

³ Når de eldste besøker brødrene i deres hjem, kan de vise alle i familien ikke bare hvordan et godt familiestudium kan holdes, men også hvordan de kan forberede seg til møtene, hvordan de kan finne og understreke svarene på spørsmålene i publikasjonene, og hvordan hver enkelt kan få i oppdrag å finne fram de forskjellige ting som skal brukes på møtene, slik at alle har med seg det de skal. De eldste kan oppmuntre enkeltpersoner og familiegrupper til å se over planen for den teokratiske tjenesteskolen og programmet for tjenestemøtet i Rikets tjeneste hver uke, for å finne ut hvilke publikasjoner de trenger. Programmet for tjenesteskolen og tjenestemøtet er som en meny som viser hvilken åndelig føde som vil bli servert den kvelden. Det skjerper vår appetitt og tilskynder oss til å være til stede.

⁴ De som har poster på programmet, bør sørge for at stoffet blir tilpasset de lokale forhold. Når en hel post på tjenestemøtets program ikke er aktuell for menigheten (for eksempel en artikkel om ledig distrikt i en bymenighet som ikke har noe slikt distrikt i nærheten), kan de eldste velge å skifte ut denne posten og i stedet behandle et spørsmål som angår menigheten. Alle som har poster på tjenestemøtet, kan undersøke hvilke forandringer som eventuelt må foretas for at programmet skal være så praktisk og oppbyggende som mulig for menigheten.

⁵ En menighetsbokstudieleder har god anledning til å være til velsignelse for sine brødre ved de forberedelser han gjør. Før han kommer på studiet, bør han ha klart for seg hva han vil at gruppen skal lære, og hvordan han skal gå fram for at den skal lære det. Han må på forhånd ha bestemt hvor mye stoff som skal gjennomgås. Han bør kunne gjenta for seg selv de hovedpunktene han vil ha fram, og det vil være til stor hjelp om han har forberedt repetisjonsspørsmålene. I sine avsluttende kommentarer på bokstudiet kan han fra tid til annen skjerpe brødrenes appetitt på det som skal bli behandlet på møtene senere i uken, ved å stille to-tre spørsmål i forbindelse med de hovedpunktene som vil bli behandlet.

⁶ Når de eldste deltar i hyrdearbeidet, kan de besøke dem som er borte fra møtene, og oppmuntre dem til å komme. I noen tilfelle kan de eldste ordne det slik at de kan få kjøre til møtet, hvis det er det som er problemet. Hvis det plutselig oppstår en situasjon som gjør at den som blir hjulpet, ikke får anledning til å komme på et møte, vil det være hensynsfullt av vedkommende å ringe og si fra til den broren som skal kjøre, slik at han ikke kaster bort tid og penger. De eldste kan også hjelpe flere til å delta i møtene, ved å repetere forslagene i Leksjon 7 og Leksjon 18 i Håndbok for den teokratiske tjenesteskolen når de besøker dem. Dette vil uten tvil være trosstyrkende og føre til at det finner sted en utveksling av oppmuntringer. — Rom. 1: 11, 12, NW.

⁷ Vi vil hjelpe oss selv til å få større utbytte av møtene ved at vi forbereder oss til dem på egen hånd eller sammen med vår familie. Hvis vi ikke har anledning til å forberede oss grundig til alle møtene, kan vi kanskje se på i hvert fall noe av stoffet før vi går. Hvis vi ikke rekker å studere alt det stoffet som vil bli behandlet på bokstudiet, Vakttårn-studiet eller den teokratiske tjenesteskolen, kan vi i det minste forberede oss på å besvare ett eller to spørsmål. Jo bedre forberedt vi er, jo større utbytte vil vi naturligvis ha av studiet. Vårt mål bør være å delta i studiet. (Gal. 6: 7) Ettersom det at vi regelmessig er til stede på møtene og kommenterer, spiller en viktig rolle for vår åndelige vekst og styrker oss med tanke på framtidige prøver på vår ulastelighet, bør vi være fast besluttet på å være til stede på alle møtene og oppmuntre andre til å overvære dem sammen med oss.