’Irettesett dem i alles påsyn’
1 På områdestevnet fikk vi lære at det greske ordet for å «irettesette» (e.len’ko) defineres som å ’krysseksaminere, forhøre, anklage en for å gjøre noe, bli brakt til å erkjenne, prøve, føre bevis for, bevise, framlegge overbevisende vitnesbyrd, motbevise, gjendrive, rettlede, korrigere, få overtaket over, avsløre’. Det innebærer at den som blir irettesatt, til en viss grad er uvillig til å innrømme det gale han har gjort, eller til å innse overtredelsens sanne natur og behovet for å angre. (Matt. 18: 15) Irettesettelsen gis ved at beviset blir lagt fram for ham, slik at han kan bli hjulpet. En som blir tilskyndt av sin egen samvittighet til å angre og forlater sin urette vei, har i virkeligheten irettesatt seg selv.
2 Paulus sier: «Irettesett i alles påsyn dem som praktiserer synd, for at også de andre må ha frykt.» (1 Tim. 5: 20, NW) En som har gjort noe galt mer enn én gang, kanskje to eller tre ganger, kommer ikke nødvendigvis inn under begrepet «dem som praktiserer synd». Første Timoteus 5: 20 sikter til en som fortsetter sin urette handlemåte, og ikke en som kanskje har begått en urett handling én gang eller flere ganger, men som deretter har angret og sluttet å handle galt. Når de eldste kommer sammen med en som har handlet galt, er deres mål å ’vende en synder fra hans villfarende vei’, for derved ’blir en sjel frelst fra døden’. — Jak. 5: 19, 20.
3 En irettesettelse kan derfor bli gitt privat, slik det blir vist i Matteus 18: 15, eller i «påsyn» av vitner og andre som er berørt av saken, og som er til stede når de eldste kommer sammen med synderen og irettesetter ham. Han blir således irettesatt ’i påsyn av alle’ dem som er direkte berørt av saken, En kan også komme med en kort uttalelse overfor menigheten hvis saken er blitt gjenstand for mye folkesnakk, eller hvis vedkommende person er en fare for andre i menigheten. På et senere møte kan en ta opp den form for synd det dreier seg om, og veilede menigheten.
4 Jehova har ikke behag i den ugudeliges død, men «i at den ugudelige vender om fra sin ferd og lever». De eldste vil gjenspeile den samme ånd. — Esek. 33: 11.