Gjør god bruk av litteraturen
1 Hvor takknemlige er vi ikke for at Jehova regelmessig skaffer oss «mat i rette tid», slik at vi kan forstå hans Ord! Vi verdsetter denne åndelige føde svært høyt. Når en ny publikasjon blir frigitt på et stevne, er vi snare til å skaffe oss et eksemplar og blar ivrig igjennom den og leser den ved første anledning. På samme måte er det med bladene, som vi får fire ganger i måneden. Når vi regelmessig studerer Bibelen og disse publikasjonene, lærer vi Jehova bedre å kjenne, vi ser hvordan profetiene blir oppfylt, og vi lærer å leve et bedre liv.
2 Også i felttjenesten har litteraturen uvurderlig betydning. Vi kan ikke huske alt det vi har lest, og tiden tillater ikke at vi sier alt det vi gjerne ville, ved dørene. Det er derfor fint at andre kan få sannheten i huset i trykt form. Beboeren kan lese litteraturen når det passer best for ham. Mange har lært sannheten på denne måten.
3 Vi trenger imidlertid å bruke litteraturen på en likevektig måte i felttjenesten. Det er ikke noe mål i seg selv å levere litteratur. Paulus sier: «For vi gjør det ikke — som så mange andre — til en forretning å forkynne Guds ord. Nei med rent sinn, nei i Guds oppdrag, således taler vi for Guds åsyn i Kristus.» (2 Kor. 2: 17, LB) Vi er ikke selgere, og vi ønsker ikke at andre skal få inntrykk av at vi er det. Vi er Guds representanter og kommer for å drøfte bibelske sannheter med folk.
4 Er det nødvendig å prøve å tilby litteratur ved hver eneste dør? Nei, ikke hvis vedkommende ikke er interessert eller er fiendtlig innstilt, eller hvis andre omstendigheter sier oss at det ikke vil være på sin plass. Dette gjelder særlig i distrikter som blir ofte gjennomarbeidet.
5 Når kan vi gi bort litteratur? Hvis den vi snakker med, ser ut til å være interessert og virker oppriktig når han sier at han ikke har råd til å kjøpe litteraturen, kan vi kanskje gi ham noe å lese, men hvis det er tydelig at vedkommende ikke er interessert, og at det bare er et utslag av manglende interesse at han sier at han ikke har penger, vil det naturligvis ikke være forstandig å gi bort litteratur. Hver enkelt forkynner må selv avgjøre hva han skal gjøre i de forskjellige situasjoner.
6 Vi må også vise god dømmekraft når vi skal avgjøre om vi skal legge igjen litteratur der hvor det ikke er noen hjemme, særlig hvis distriktet blir gjennomarbeidet ofte. Hvis du ønsker å legge igjen et blad, bør du for all del gjøre det på en slik måte at det ikke står som et signal for tyver om at det ikke er noen hjemme. Vi kan alltid legge igjen en løpeseddel, og den vil ikke være på langt nær så synlig.
7 Det fortelles at det i noen menigheter hoper seg opp gamle blad som aldri blir brukt. Vi vil ikke kaste bort litteraturen. Vi bør bestille nok blad, men ikke flere enn vi trenger. Hver forkynner bør bestille det antall han mener at han får bruk for, og hvis han hurtig får levert dem, kan han alltid bruke annen litteratur. De eldste kan være våkne for forkynnernes behov og justere bestillingen i samsvar med det som vil være realistisk. Hvis mange blad av et bestemt nummer ikke blir levert på grunn av et stevne eller dårlig vær, kan alle oppmuntres til å gjøre seg spesielle anstrengelser for å få levert dem i løpet av den neste uken.
8 Jehovas organisasjon har virkelig vært gavmild mot oss når det gjelder å skaffe oss litteratur som holder oss åndelig sterke og hjelper oss til å utbre det gode budskap. Vi kan være forvisset om at denne tilgangen på åndelig føde vil fortsette. La oss derfor gjøre god bruk av litteraturen for å herliggjøre Jehovas navn.