Vi presenterer det gode budskap — ved å være vennlige
1 Har det noen gang hendt at du har vekt noen som lå og sov, når du har vært ute på feltet? Hva gjorde du da? Eller hva gjør du når du treffer en beboer som ikke har tid til å høre på deg?
2 Vennlighet kan utrette mye i slike og lignende situasjoner. Vi setter selv pris på å treffe folk som er høflige og vennlige og tydelig viser at de vil vårt beste. Hvis vi forstår at vi har kommet ubeleilig, vil det derfor være vennlig av oss å unnskylde at vi har forstyrret, og ikke insistere på å holde en lengre presentasjon. Vi kan kanskje levere en løpeseddel eller et blad og avtale å komme tilbake en annen gang.
3 Det kan by seg mange uventede muligheter til å vise vennlighet. Kanskje vi ser en kvinne som strever med noen tunge bæreposer. Det kan være at hun vil sette pris på at vi tilbyr oss å hjelpe henne. Det kan kanskje skape et grunnlag for å avlegge et vitnesbyrd.
4 Jesus Kristus satte et utmerket eksempel hva det å vise vennlighet angår. En gang da han hadde hjulpet mange i åndelig henseende, sa han: «Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å ete; og la dem fare fastende fra meg vil jeg ikke.» (Matt. 15: 32) Ja, Jesus tok hensyn til hvordan folk følte det, og var våken for deres behov.
5 Hvor viktig det er å være vennlig, framgår tydelig av følgende opplevelse: «En lørdag ettermiddag under kretstilsynsmannens besøk skulle min mann og jeg foreta det siste besøket på feltet den dagen. Fruen ved siden av kom akkurat ut og låste døren, og det var tydelig at hun skulle bort. Vi spurte henne om hun ville sitte på med oss. Det viste seg nemlig at hun skulle samme vei for å besøke noen venner. Da vi kom til bestemmelsesstedet, viste det seg at de hun skulle besøke, sto på farten til å reise bort. De skulle i en begravelse og ville ikke komme tilbake den kvelden. Vi inviterte da damen med oss på møtet og sa at vi kunne kjøre henne hjem etter møtet. Hun likte møtet så godt at hun ble med på det offentlige foredraget uken etter og har sagt at hun vil bli et av Jehovas vitner.» For et enestående resultat som følge av vennlighet!
6 Selv om vi ønsker at vårt livsviktige forkynnelsesarbeid skal være preget av et visst mål av verdighet og alvor, bør vi ikke henvende oss til folk på en kald, forretningsmessig måte. Vær vennlig. Si noen vennlige ord når anledningen byr seg. (Matt. 5: 47) Vær høflig og omtenksom. Din vennlighet kan skape en mulighet for å avlegge et mer omfattende vitnesbyrd til pris for Jehova.