En hel dag i felttjenesten

¹ Det krever både anstrengelser og planlegging å ta del i felttjenesten. Vi har vårt verdslige arbeid, hjemmet, familien og andre ting som krever vår oppmerksomhet. Distriktet vårt er kanskje stort, slik at vi bruker en god del tid og penger på å komme til den delen av det hvor vi skal arbeide. La oss huske Paulus’ ord: «Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været.» (1 Kor. 9: 26) Hvorfor ikke bli værende i distriktet en stund når du først har kommet dit?

² Det er mye som kan gjøres for å få mest mulig ut av de anstrengelsene som blir gjort. Frammøtet kan for eksempel være kort og avvikles i rett tid. Selv om ikke alle har kommet, kan den som leder frammøtet, begynne drøftelsen med dem som har kommet presis. En bør vanligvis ikke bruke mer enn 10—15 minutter og så gå rett etter bønnen. Noen legger igjen en lapp, slik at de som kommer senere, vet hvor de kan finne gruppen i distriktet. Hvis frammøtet blir holdt etter et møte i Rikets sal, kan det være ekstra kort.

³ Når dere gjør dere spesielle anstrengelser for å nå fjerntliggende deler av distriktet, bør dere passe på å utnytte tiden best mulig. Prøv å ordne det slik at alle i hver gruppe kan være omtrent like lenge i distriktet. Det vil være svært upraktisk at hele gruppen må reise hjem fordi én er nødt til å dra tidlig hjem. De som bare har begrenset tid, kan forkynne i et distrikt som ikke ligger så langt borte. Det vil også være forstandig å ta niste med, slik at forkynnerne kan bruke så mye tid som mulig i det distriktet som de har reist et godt stykke for å komme til.

⁴ Gjenbesøkene bør også planlegges nøye. Gruppene bør være så små at det blir lett å samarbeide, og de som har gjenbesøk i samme område, kan kanskje kjøre i én bil. En vil spare tid ved å foreta gjenbesøk på vei til og fra distriktet. Noe annet som vil spare tid, er at vi treffer personlige avtaler om å utføre felttjeneste sammen med dem som er i samme situasjon som oss. Slike private arrangementer vil gjøre det hele lettere for den enkelte.

⁵ Når vi tenker på all den planlegging og alle de anstrengelser som blir gjort for å tilrettelegge forkynnelsesarbeidet, forstår vi hvor fornuftig det er å være så lenge ute i tjenesten som mulig. Når været er bra og forholdene ellers ligger vel til rette, kan vi benytte oss av det og utføre mer tjeneste enn vanlig. Jo mer tid vi bruker til å snakke med andre om sannheten, jo flere muligheter vil vi ha til å finne ærlige og oppriktige mennesker. Jehova vil bli lovprist i større utstrekning, og vi vil erfare større glede i vår hellige tjeneste.