Vi presenterer det gode budskap — ved å foreta gjenbesøk
1 En viktig del av det arbeid Jesus ga sine etterfølgere befaling om å utføre, var å gjøre disipler. Han sa ikke bare at det gode budskap om Riket skulle forkynnes, men også: ’Gjør disipler . . . lær dem.’ (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Tar du del i denne grein av tjenesten? Kunne du tenke deg å få noen forslag med hensyn til hvordan du kan gjøre det?
2 Det sier seg selv at en som ønsker å være med på å gjøre andre til disipler, må bruke en god del tid til å snakke med folk om sannheten. Bibelen forteller at Jesus ved en anledning inviterte to interesserte til sitt herberge klokken fire om ettermiddagen og tilbrakte resten av dagen sammen med dem. (Joh. 1: 40) Deretter reiste de sammen med ham og ble undervist av ham i flere måneder før de fortsatte sitt vanlige arbeid, fiske. (Se Aid, tabellen på side 928.) Snart var de svært aktive forkynnere av det gode budskap. Da apostelen Paulus var i Efesos, ordnet han det slik at de som ønsket å lære, kunne være sammen med ham hver dag for å bygge opp sin kunnskap om sannheten. (Ap. gj. 19: 9, 10) Det ble opprettet en fin menighet der. Vi vil også oppnå resultater hvis vi regelmessig tilbringer tid sammen med de interesserte.
3 Men du sier kanskje at du ikke har noen du kan foreta gjenbesøk hos. Kanskje du likevel har det. Det er vanligvis på sin plass å foreta gjenbesøk hos dem som tar imot litteratur. En bror forteller dessuten: «Denne måneden har jeg på førstegangsbesøk truffet avtale med 26 personer om at jeg skal komme tilbake. Det som er interessant, er at 22 av dem ikke tok imot litteratur! De var imidlertid villige til å uttale seg om et skriftsted som jeg skrev opp for dem for at de skulle finne det fram i sin egen bibel.» Hvorfor ikke prøve denne framgangsmåten?
4 Det viser seg som oftest at forkynnere som ikke foretar så mange gjenbesøk, ikke har satt av en bestemt tid til det. Har du gjort det? I stedet for stadig å gjennomarbeide menighetens distrikt, kan det være svært fruktbringende å bruke opptil halvparten av den tiden du bruker i forkynnelsen, til å gå tilbake til personer som du har truffet før. Gå først tilbake til dem som viste størst interesse, men i den utstrekning tiden tillater det, bør du også besøke dem som bare viste litt interesse. Du kan gjøre dette den dagen du går fra hus til hus, og av og til kan du kanskje bruke hele tiden til å foreta gjenbesøk. Forsøm ikke gjenbesøkene.
5 Når du treffer en som viser interesse, kanskje i arbeidet fra hus til hus, bør du straks skape et grunnlag for å foreta gjenbesøk. Hvordan? En av de mest virkningsfulle måtene er å bruke et bestemt spørsmål. Hvis beboeren stiller et spørsmål, kan du bruke det som utgangspunkt. Du kan si at du vil foreta noen flere undersøkelser i den forbindelse og så komme tilbake og drøfte spørsmålet med ham.
6 Men sett at beboeren ikke stiller noe spørsmål. Hva skal du da gjøre? Da kan du stille spørsmålet. En bror som har vært pioner i mange år, oppnår utmerkede resultater ved å stille beboerne spørsmål. På det første besøket drøftet han kanskje emnet «Er vår generasjon den siste?» Når det spørsmålet er blitt besvart, sier han: «Hvis det er så at denne generasjon vil få oppleve verdens ende, oppstår det flere interessante spørsmål: Hva vil skje etter verdens ende? Vil jorden bli stående? Er det noen som kommer til å overleve?» Denne broren fortalte i et brev: «På dette punkt, da beboeren er interessert i svaret, avslutter jeg samtalen. Denne metoden har vært så vellykket at noen har bedt oss om å komme tilbake både tre og fire ganger i løpet av en uke; andre har ikke villet at vi skulle gå før vi besvarte spørsmålene. En mann låste til og med døren for å sikre seg at vi ikke gikk.»
7 Før du foretar et gjenbesøk, må du være godt forberedt. Ha noen skriftsteder i tankene, men ikke de samme som dem du brukte på første besøk. Legg ikke grunnvollen om igjen; bygg videre på den. Du kan få gode idéer ved å studere Forslag til prekener. Be om at Jehova må lede deg ved sin ånd, og at han må opplate beboerens hjerte. — Ap. gj. 16: 14.
8 Det er ikke nødvendig at du på forhånd tenker ut hvert eneste punkt du skal berøre. Det er imidlertid en hjelp at du vet hvordan du skal begynne. Du bør huske følgende ting: 1) Beboerens navn, 2) hva dere snakket om forrige gang, og 3) hvilke skriftsteder du kan bruke for å skjerpe interessen for et emne som vedkommende var interessert i. Etter å ha hilst på vedkommende ved å bruke vedkommendes navn kan du si: «Jeg har tenkt på Dem siden vi hadde en slik interessant samtale om Bibelen i forrige uke, og jeg håper at De har noen minutter til rådighet, så skal jeg fortelle hva jeg har funnet ut. [Nevn det spørsmålet som allerede er blitt stilt, eller det emnet du har tenkt å utdype.] Kanskje det passer at jeg kommer innenfor?»
9 Vis god dømmekraft hvis beboeren sier at han har det travelt. Du kan svare: «Det forstår jeg godt.» Men du kan så spørre: «Kanskje jeg bare kan få ett minutt før jeg går?» De fleste vil gå med på det. Les så ett av de skriftstedene du hadde planlagt, og kommenter det. Fatt deg i korthet. La vedkommende få vite at du har mer du hadde tenkt å si, og avtal å komme igjen. Det kan ofte være nødvendig å foreta en rekke korte besøk før beboerens åndelige appetitt begynner å bli skjerpet. Vær tålmodig.
10 Mange steder er det største problemet å treffe folk hjemme. Gi ikke opp. Folks liv står på spill. Prøv å bruke telefonen. Skriv brev. Legg igjen et blad ved døren. Når du legger igjen et blad, kan du kanskje også skrive noen ord som henleder oppmerksomheten på en artikkel som du tror beboeren vil være spesielt interessert i. Det har hendt at det er blitt opprettet fine studier etter flere måneders forsøk. Husk at arbeidet er ikke ferdig når vi har gått fra hus til hus. Vi skulle også ’gjøre disipler og lære dem’.