Kjære forkynnere!

Vi har allerede begynt på et nytt tjenesteår, og vi gleder oss over å kunne ta del i felttjenesten i vårt faste, tildelte distrikt etter ferien, og stevnet i Stockholm. Høsten er en fin tid når det gjelder forkynnelsen. Folk har falt til ro og er kanskje mer villige til å snakke med oss og til å lese. I september vil vi forsøke å hjelpe så mange som mulig til å tro at Gud er til, og til å tro på hans dyrebare løfter om liv i den nye ordning. Boken om utviklingslæren er et utmerket hjelpemiddel i denne forbindelse. La oss gjøre oss ekstra anstrengelser for å hjelpe alle forkynnerne til å ta del i dette arbeidet.

Bror F. W. Franz besøkte Japan, Korea, Formosa, Hongkong og Filippinene i mai og juni. Det ble arrangert spesielle foredrag som tok sikte på å gi brødrene oppmuntring i samsvar med deres behov. I Japan skal avdelingskontoret utvides, og det ble kjøpt en stor tomt med tanke på det. Våre brødre i Korea og Formosa blir satt på harde trosprøver fordi de holder seg atskilt fra verden. Hongkong og Japan har stadig stor økning.

Hundretusener av brødre har overvært de internasjonale stevnene. Blant dem var mange misjonærer, spesialpionerer og medlemmer av Betel-familier, som fikk anledning til å overvære stevnene på grunn av brødrenes gavmildhet. De ønsker alle å takke dere for de bidragene dere sendte inn.

Vi har ikke glemt den kunngjøring av vår tro som vi begeistret ga vår tilslutning torsdag ettermiddag på stevnet i Stockholm. Det virket i høy grad ansporende på oss å høre følgende uttalelser: «Vi som er til stede ved dette internasjonale stevnet . . ., [vil] på ny gi uttrykk for vår faste beslutning om å gå framover i tjenesten for den høyeste Gud, Jehova, og følge hans Sønns, Jesu Kristi, ledelse. . . . Det som åpenbart leder oss i vårt liv, er ikke det at vi har satt vår lit til en bestemt tidsperiode, men det at vi fullt ut stoler på Jehova og er overbevist om at hans hensikter vil bli gjennomført. . . .

Vi hverken kan eller vil slutte å tale om alt det vi har sett og hørt og opplevd. (Ap. gj. 4: 20) Vi må med våre lepper gi uttrykk for vår sterke tro på Jehovas seirende rike, og vi ønsker oppriktig å dele dette ’gode budskap’ og dets velsignelser med alle. . . .

Vi er overbevist om at når vi legger for dagen en slik levende tro, en tro som kommer til uttrykk hver dag i vårt liv, vil vi få det privilegium å bli brukt på en enda mer vidunderlig måte i den tiden som ennå vil gå før Gud plutselig griper inn og fullbyrder sin dom. Vi er overbevist om at den tiden som gjenstår, vil bli fylt med storslåtte beviser for at Gud støtter det folk som bærer hans navn. . . . Det er vårt håp at vi i den tiden som er igjen, vil få oppleve en storslått utbredelse av det gode budskap om Riket, ja, den mest storslåtte vi noen gang har opplevd.» Måtte disse uttalelsene anspore oss alle til å gjøre en større innsats i forkynnelsen enn noen gang før!