Vi presenterer det gode budskap — ved å være gode tilhørere
1 I Vår tjeneste for Riket for august drøftet vi betydningen av å få i gang samtaler med beboerne. Vi håper at dere har hatt anledning til å prøve noen av de forslagene vi kom med, og at dere har oppnådd gode resultater. Da har dere sikkert også oppdaget hvor viktig det er å være en god tilhører.
2 Å være villig til å lytte er et uttrykk for oppriktig interesse. Folk reagerer positivt når vi hører på det de sier. Det er derfor et godt råd Bibelen gir når den sier: «Hvert menneske være snar til å høre.» (Jak. 1: 19) Når vi hører godt etter, får vi en idé om hva vi skal si, og hvordan vi skal si det. Vår interesse for det som blir sagt, kan anspore beboeren til å si mer og derved gjøre det mulig for oss å få avlagt et enda bedre vitnesbyrd.
3 Å være en god tilhører innebærer mer enn bare å høre med ørene. Det betyr å gi akt på det som blir sagt, og å vise oppriktig interesse for den som snakker. Det krever uselviskhet, godhet, tålmodighet og selvkontroll. (Gal. 5: 22, 23, NW) Fest deg ikke bare ved ordene. Merk deg også hvilken tone de blir sagt i. Er den du hører på, glad eller nedtrykt, fornøyd eller sint, stolt eller ydmyk?
4 Mange beboere er litt reservert eller skeptiske når vi prøver å få i gang en samtale med dem ved døren. Taktfulle spørsmål stilt på en vennlig måte er et av de beste midler til å få dem til å uttale seg. Når de sier noe, bør vi alltid være på utkikk etter punkter som vi er enige med dem i, og prøve å bygge videre på dem, i stedet for å hefte oss ved en urett oppfatning og straks prøve å korrigere den.
5 Av og til er vi tilbøyelige til å snakke for mye og «preke» for folk. Vi stiller kanskje spørsmål, men vi har en tendens til ikke å høre på svaret, fordi vi har forberedt en bestemt presentasjon som vi vil framføre. Rent underbevisst er vi kanskje redd for at beboeren skal miste interessen hvis vi gjør en pause. Har du følt det på den måten? Vi bør huske at en hyggelig samtale er langt mer verdifull enn en fiks ferdig preken. — Pred. 3: 7.
6 Det er en stor hjelp å være en god tilhører når en skal foreta gjenbesøk og lede bibelstudier. Folk liker å bli behandlet med respekt og å bli vist personlig oppmerksomhet. Når beboeren uttaler seg, kan vi spørre oss selv: Forstår han virkelig poenget? Er han flink til å resonnere? Får han tak i hva Bibelen sier? Tror han på det? Det du kan få vite ved å være en god tilhører, kan være bestemmende for hvor gode resultater du vil oppnå når du underviser andre.
7 På grunn av vår tids press har de som viser interesse, ofte mange problemer å stri med. De blir nedtrykt og trenger oppmuntring. Det at de treffer en som er villig til å høre på dem, kan ofte utrette underverker. Vi må naturligvis vokte oss for ikke å blande oss opp i folks personlige anliggender eller å treffe avgjørelser for dem, men vi kan vise at vi er sanne venner, og at vi virkelig ønsker å hjelpe dem. — Ordspr. 18: 24.
8 For å være flink til å undervise må en derfor være en god tilhører. Vi forstår hvorfor Jesus sa til disiplene: «Se derfor til hvorledes I hører!» (Luk. 8: 18) Hvis vi er gode tilhørere, vil andre kanskje være villige til å høre på oss og derved redde livet. — 1 Tim. 4: 16.