Er vi «menneskefiskere»?

¹ Prøv å forestille deg en gruppe fiskere på Jesu tid. Det er noen av apostlene som vender tilbake til land etter å ha fisket hele natten. De har arbeidet hardt med å kaste noten og hale inn fangsten. Det er tungt og hardt å ro båten, ofte mot vinden. Men de samarbeider, og det har de mye igjen for. Nå har de fisk som de kan selge på torget. Det har vært en begivenhetsrik tid. Snart kan de gå hjem og få seg litt søvn. Men de må komme tilbake og dra ut på sjøen igjen for å få ny fangst.

² En rekke av Jesu apostler, kanskje sju, var fiskere. Fire av dem — Peter, Andreas, Jakob og Johannes — var partnere. (Matt. 4: 18, 21) De samarbeidet godt som en gruppe og var svært avhengige av hverandre. Alle måtte gjøre en innsats for at de skulle lykkes. Det var ikke rart at Jesus valgte slike personer til å være «menneskefiskere». Tjener vi Jehova i den samme ånd i dag? Vi bør spørre oss selv om vi også virkelig er kvalifisert til å være «menneskefiskere» under Herrens ledelse.

³ Hyrdearbeidet faller på noen få, men alle Kristi etterfølgere blir oppfordret til å være «menneskefiskere». (Matt. 4: 19) Hvordan skal vi være det? Ved å delta i forkynnelsesarbeidet og prøve å finne dem som er budskapet verd, og som kan delta i det store atskillelsesarbeid som Jehova nå overvåker. I denne forbindelse kan vi spørre oss selv om vi virkelig er forberedt på å ’fiske mennesker’ på en så virkningsfull måte som vi kan. Samarbeider vi med vår bokstudiegruppe? Hjelper vi andre med å ’fiske’, eller lar vi andre, som er dyktige i dette arbeidet, hjelpe oss med å forkynne og gjøre disipler, slik at vi kan få en «fangst»? Alle som trenger hjelp i dette arbeidet, kan få det av andre «fiskere».

⁴ Det finnes naturligvis distrikter hvor vi får god «fangst», og som oftest gjennomarbeider vi dem oftere. Vi bør imidlertid gjennomarbeide hele distriktet minst en gang om året. Og enten vi straks får «fangst» eller ikke, er vi forpliktet til å fortsette å kaste noten i altslags vann. (Luk. 5: 1—11) Vanlige fiskere er optimistiske og finner tilfredshet i sitt arbeid. Vi bør heller ikke så lett miste motet, men være på utkikk etter anledninger til å ’fiske mennesker’.

⁵ Tenk på dem som nylig overvar minnehøytiden. Mange av de interesserte som kom i år, har vært til stede før også og har en viss kjennskap til sannheten og Jehovas organisasjon. Men hva kan vi gjøre for å hjelpe dem til å vokse i åndelig henseende?

⁶ En ting vi kan gjøre, er å besøke dem så snart som mulig og vise at vi er interessert i dem og ønsker å hjelpe dem i åndelig henseende. Vi kan oppmuntre dem til å overvære møtene sammen med oss. Kanskje de ikke har noe bibelstudium. Kan du starte et med dem? Vi ønsker å hjelpe dem nå til å innse verdien av å komme sammen med Jehovas folk.

⁷ Den første uken i mai vil vi at de eldste og menighetstjenerne skal henvende seg til forkynnerne og spørre om hvor mange av dem som overvar minnehøytiden, de personlig har hjulpet til å komme til møtene, eller hvor mange av dem de leder et studium med. Hvis du ikke har oppnådd noen spesielle resultater, håper vi at et besøk av en av de eldste, kanskje bokstudielederen, eller av en av menighetstjenerne vil overbevise de nye om at vi virkelig er interessert i deres åndelighet. Som Kristi disipler må vi vise at vi virkelig elsker hverandre og utenforstående. — Joh. 13: 35.

⁸ Det er godt å vite at Han som leder hele det store «fiske» som pågår i dag, vet hvor mye hardt arbeid som må til for at fangsten skal bli god. Han gir oss stadig ros og lønner oss for at vi deltar i dette arbeidet. Hvis vi alle gjør vårt ytterste for regelmessig å delta i arbeidet og følge opp den interesse som blir vist, kan vi se hen til Jehova for å få veiledning, i visshet om at han vil velsigne våre anstrengelser.