Spørrespalten

● Er det riktig å studere med eller omgås utstøtte?

Når noen kommer sammen for å studere Bibelen, gjør de det for å lære mer om den sanne tilbedelse og dens velsignelser. De gjør det også for å være til gjensidig oppmuntring for hverandre og oppgløde hverandre til «kjærlighet og gode gjerninger». (Rom. 1: 11, 12; Hebr. 10: 24, 25) Dette er innbefattet i våre bestrebelser for å «gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen». (Gal. 6: 10) Når vi oppfordrer en annen til å studere Guds Ord, sier vi i virkeligheten: «La oss sammen hylle [Jehova] og prise hans store navn!» — Sal. 34: 4.

Det finnes visse regler for hvordan de som tilhører «Guds hus», skal oppføre seg, og disse reglene må følges av alle. (1. Tim. 3: 15) Når noen blir utstøtt, blir han i virkeligheten ekskludert fra «brorskapet». Menighetens medlemmer blir oppfordret til ikke å «omgås en som går for å være en kristen bror», men som med forsett handler galt. (1. Kor. 5: 11) Paulus spurte dessuten: «Hva har rettferd med urett å gjøre, . . . Hva forener en troende og en vantro?» (2. Kor. 6: 14, 15) På bakgrunn av denne veiledningen vil det ikke være riktig å lede et bibelstudium med en utstøtt eller å omgås ham. (Se boken Organisert for å forkynne om Riket og gjøre disipler, s. 167—170.)

Hvilke skritt kan en som er utstøtt ta for å bli gjenopptatt? Han kan overvære de møter som er åpne for offentligheten. Hvis han viser at han har et oppriktig ønske om å følge en rett handlemåte, kan de eldste komme til at det vil være berettiget å snakke med ham privat og gi ham korrigerende formaning fra Guds Ord. Dette kan tilskynde ham til å forlate sin urette vei. Dette vil ikke bli gjort i form av et bibelstudium. Det vil ganske enkelt være tale om å gi formaning med tanke på å reise vedkommende opp igjen. — Se Vakttårnet for 15. desember 1974, s. 562, 563.