Gjør barna til disipler
1 Jesus gav sine etterfølgere denne befalingen: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjoner, idet dere . . . lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Matt. 28: 19, 20, NW) Det finnes ikke noe viktigere arbeid enn det. Det går ut på å undervise folk, slik at de kan lære Jehova å kjenne og elske og tjene ham av hele sitt hjerte. Foreldre er i tillegg forpliktet til å gjøre sine barn til disipler. — Ef. 6: 4.
2 Å gjøre barn til disipler innebærer mye. Noe av det viktigste er å ha et regelmessig familiestudium av Bibelen hver uke. Når vi studerer med en interessert, tenker vi på hvordan hans personlighet er, og om han har noen holdninger som kan hindre ham i å vokse i åndelig henseende. Vi får ham til å uttale seg og hører oppmerksomt på det han sier, slik at vi vet hvordan vi kan gi ham åndelig oppmuntring. Omsorgsfulle foreldre vil naturligvis i enda høyere grad anstrenge seg for å få vite hva deres barn tenker og mener.
3 Foreldrene bør kunne merke ethvert tegn på at et barn er i ferd med å drive bort. Når vi som voksne kristne må være våken for denne faren når det gjelder oss selv, er det klart at vi i enda høyere grad må forvisse oss om at våre barn gjør fremskritt i åndelig henseende. Når barna aldri svarer på møtene eller alltid bare leser opp et enkelt svar fra avsnittet, må foreldrene hjelpe dem. Under familiestudiet kan dere la dem velge ut hvilke avsnitt de har lyst til å svare på, og hjelpe dem til å forme svarene med sine egne ord. Hjelp dem til å resonnere når dere drøfter bibelske spørsmål. Innprent i dem at Jehova er kjærlig og god, og at vi alltid står til regnskap overfor ham. — Ordsp. 1: 7.
4 Hver dag blir barna stilt overfor nye tanker og ideer på skolen, både i timene og når de er sammen med andre elever. Ikke alle disse ideene er sunne og oppbyggende. Fordi barn mangler erfaring, kan de lett godta falske verdinormer, og litt etter litt kan verdens ånd begynne å bryte ned den åndelige grunnvoll foreldrene prøver å legge. Hver dag må foreldrene prøve å finne ut hva som er blitt plantet i barnas sinn, rykke det gale opp med roten og erstatte det med oppbyggende sannheter fra Guds Ord. Dette krever omtanke og stadig oppmerksomhet fra foreldrenes side hvis de skal kunne gjøre sine barn til disipler. — 2. Kor. 10: 4; Ef. 6: 10—18; 1. Pet. 5: 8.
5 Det nye skoleåret er i full gang. Har dere sørget for at barna er iført den åndelige rustning som de trenger for å kunne «slokke alle den ondes brennende piler»? (Ef. 6: 16) Forstår de de grunnleggende stridsspørsmål som de kan bli stilt overfor, for eksempel spørsmål som gjelder kristen nøytralitet, nasjonalsangen, helligdager og utviklingslæren, så klart at de kan forklare sitt syn for andre? Hjelper dere dem til å kunne treffe rette avgjørelser etter hvert som de blir eldre, for eksempel når det gjelder dårlig omgang, stevnemøter, narkotika og seksuell umoral? Det er ikke lett, men hvis dere gjør dere iherdige anstrengelser, vil dere kunne hjelpe dem til å vokse i åndelig henseende i de årene de går på skolen. — Fil. 4: 13.
6 Helt fra barna er ganske små, bør dere gi dem teokratiske mål å arbeide mot — pionertjenesten, Betel-tjenesten eller misjonærtjenesten. Oppfordre dem til å være hjelpepionerer i skoleferiene. Hanna fikk mange velsignelser fra Jehova fordi hun gav sin førstefødte til tjeneste for ham. (1. Sam. 2: 18—21) I dag er det mange teokratiske foreldre som gleder seg over at ett eller flere av barna deres tjener trofast i en eller annen gren av heltidstjenesten. De vet at det tjener som en beskyttelse for barna, samtidig som det opphøyer Jehovas navn. Jehova velsigner rikelig dem som tjener ham av hele sitt hjerte. (Ordsp. 10: 22) Hvor forstandige er ikke alle foreldre som oppfordrer barna sine til å følge Jesu råd om å sette Rikets interesser på førsteplassen! — Matt. 6: 33.
7 Den beste måten å lære opp barna på er ved selv å være gode eksempler. Ord som ikke er ledsaget av handlinger, har liten virkning på barn. Barn etterligner først og fremst foreldrenes eksempel. Når dere oppfordrer barna til å sette Rikets interesser på førsteplassen, må dere selv vise at dere gjør det, for at det dere sier skal ha noen virkning. Hvis barna blir oppfordret til å bli pionerer, bør foreldrene ta felttjenesten alvorlig og gjøre sitt ytterste, for eksempel ved å være hjelpepionerer fra tid til annen hvis det er mulig for dem. Det kan ikke finnes to former for tale og oppførsel, én som gjelder Rikets sal, og én som gjelder hjemme.
8 Familiestudiet bør bli tatt alvorlig. Det bør ikke være slik at familien studerer sammen bare hvis medlemmene ikke har noe annet fore. Foreldre som arbeider hardt for å være gode eksempler og for å gjøre sine barn til disipler, kan glede seg over å se barnas kjærlighet til Jehovas organisasjon bli stadig sterkere.
9 Det er virkelig en utfordring for foreldre nå i de siste dager å oppdra sine barn i sannheten. Vi lever i «vanskelige tider». (2. Tim. 3: 1—5) Vi er klar over at verden prøver å forme barna våre i samsvar med sine normer. Vi vet at de som går verdens veier, vil bli forkastet av Jehova. (Rom. 1: 28—32) Det er derfor av største betydning at vi anstrenger oss på det kraftigste for å gjøre barna til disipler, samtidig som vi arbeider hardt for å hjelpe vår neste til å få et sikkert håp for ’det liv som kommer’. — 1. Tim. 4: 8b.