Spørrespalten

● Passer det seg for en bror å holde begravelsestalen i begravelsen til en verdslig person som er en beryktet forbryter?

Fra tid til annen reises det spørsmål angående begravelser når den avdøde, for eksempel en ikke-troende slektning av et av Jehovas vitner, har hatt lite eller ingenting med Jehovas vitner å gjøre. Det blir redegjort for et likevektig syn på begravelser i slike tilfelle i Vakttårnet for 1. oktober 1977, sidene 451, 452.

Hvis vi blir bedt om å holde begravelsen for en verdslig person som betraktes om en beryktet forbryter, bør vi si nei, for hvis vi holdt begravelsen, ville det stille Jehova og hans organisasjon i et dårlig lys. — Ordsp. 18: 3.

Hva med en uinnviet person som har vært involvert i urette handlinger tidligere? Det er forskjell på en som fortsatte å leve et syndefullt liv, og på en som gjorde det tidligere, men som forandret seg i åndelig henseende og gikk inn for å ta på seg den nye personlighet. (Rom. 12: 2; Ef. 4: 17, 20—24, NW) Det kan være at vedkommende ennå ikke var blitt en innviet og døpt kristen som levde et rettskaffent liv og var blitt renset. (1. Kor. 6: 9—11; Åp. 7: 9, 10) Men det kan være at han hadde tatt skritt for å forandre sitt liv, og dette kan de eldste ta i betraktning hvis de blir spurt om å ta seg av begravelsen hans. Hvis de mener at det verken vil forstyrre freden og harmonien i menigheten eller bringe vanære over Guds folk, vil det ikke være noe å innvende mot at en eldste holder en tale hvis hans samvittighet tillater ham å gjøre det. — 1. Kor. 10: 23, 24, 29, 32, 33.