Tilby Menneskets søken etter Gud
1 Når vi forkynner fra hus til hus, på gaten eller uformelt, hender det at vi treffer noen som har en ikke-kristen religion. Hvis vi ikke vet noe særlig om deres religiøse bakgrunn, kan det være vanskelig å avlegge et virkningsfullt vitnesbyrd om Guds rike. Nå som vi har fått den nye boken Menneskets søken etter Gud, kan vi få innsikt i verdens store religioner og bedre forstå hva disse menneskene tror. Vi kan bli rustet til å hjelpe så mange som mulig til å «komme seg ut av snaren som djevelen har fanget dem i». — 2. Tim. 2: 24—26; Tit. 3: 2.
2 Det kan være at noen vi treffer i tjenesten, sier at de er muslimer, jøder, hinduer, sikher, buddhister eller tilhører et annet stort religionssamfunn. Vi kan vennlig ta hensyn til det og kanskje si: «Det er interessant å treffe noen som har en annen religion. Menneskets søken etter Gud har ført i mange forskjellige retninger. [Alt etter som omstendighetene tillater det, kan en her bruke det ene eller begge skriftstedene i samtaletemaet.] Men er du ikke enig i at folk flest bekjenner seg til sine foreldres religion framfor å søke Gud selv? De ble med andre ord født inn i en bestemt religion. Dette er noe som blir tatt fram i det første kapitlet i denne boken, Menneskets søken etter Gud. [Vis til side 8, avsnitt 12.] Det kan være interessant å lære mer om andre religioner. Denne boken tar for seg verdens store religioner og forklarer deres opprinnelse, skikker og lære.» Bla flyktig i boken og vis fram noen illustrasjoner som gjelder den religionen beboeren bekjenner seg til. Forklar kort at du deltar i et frivillig arbeid, og at boken er utgitt for å hjelpe oppriktige mennesker verden over i deres søken etter Gud. Oppmuntre ham til å kjøpe boken og lese den.
3 En annen fremgangsmåte kan være å gå rett til det kapitlet som handler om beboerens egen religion. En hindu vil bli tiltrukket av kartet på side 123 og bildene på sidene 96 og 117. Kanskje vi treffer en sikh som går med en tradisjonell turban. Sidene 100 og 101 gir en kort oversikt over sikhenes tro.
4 En muslim blir kanskje positivt overrasket over å se bildene av Mekka og Kaba på side 289 og sitatene fra Koranen på side 288 og andre sider. Buddhister som søker opplysning, viser kanskje interesse for kapittel 6 og illustrasjonene på sidene 141 og 157. Folk av kinesisk avstamning vil nok sette pris på kapittel 7, om taoismen og konfusianismen. Illustrasjonene på sidene 171 og 173 kan vekke interesse for boken. Mange japanere bekjenner seg til både buddhismen og shintoismen og vil derfor være interessert i bildene på sidene 190 og 195 i kapitlet om «Shinto — Japans søken etter Gud».
5 Det kan være at vi treffer noen som bekjenner seg til den jødiske religion. Kapittel 9, «Jødedommen — søken etter Gud gjennom skrifter og tradisjoner», burde vekke deres interesse. De er vanligvis interessert i å øke sin viten, så hele boken vil appellere til mange. Vi treffer også ateister og agnostikere, og kapittel 14, «Vår tids vantro — bør man fortsette å søke?», vil appellere til oppriktige personer blant dem. Argumentene for å tro på Gud står på side 334 og utover.
6 For en som bekjenner seg til en av kristenhetens religioner, kan kapittel 10 være av interesse. Side 236 reiser spørsmålet: «Jesus — oppfylte han kravene?» Sidene 243 og 251 illustrerer to av Kristi mirakler. Hvordan vet vi at Jesus var godkjent av Gud? Illustrasjonen på side 253 besvarer det spørsmålet.
7 For å tilpasse vår presentasjon til hver enkelt person må vi selvfølgelig vite hva boken inneholder, hvilken rekkefølge kapitlene kommer i, og være fortrolig med illustrasjonene. (For ytterligere forslag, se Resonner ut fra skriftene, sidene 21—24.) Da kan vi kanskje så sannhetens sæd ved å presentere denne nye boken på en taktfull måte. (1. Kor. 9: 19—23; Kol. 4: 5, 6) Siden Bibelen ofte blir sitert gjennom hele boken, har vi et godt grunnlag for å starte bibelstudier. En senere artikkel vil komme med forslag til hvordan vi kan foreta gjenbesøk for å starte studier med mennesker fra mange forskjellige slags religionssamfunn.