La oss påta oss det ansvar å gjøre godt mot andre
1 Apostelen Paulus formante de kristne i det første århundre: «Glem ikke å gjøre godt og dele med andre.» (Hebr. 13: 16) Deres bestrebelser på å hjelpe brødrene, selv under vanskelige forhold, ville styrke deres kjærlighet til Gud og til hverandre. (Joh. 13: 35) Vi blir også oppfordret til å gjøre godt og dele med andre.
2 Jehova har derfor sørget for at vi kan være åndelig velnært og godt utrustet. For et vell av opplysninger vi får i hvert nummer av Vakttårnet og Våkn opp! For en glede det er å lese hvert nummer så snart som mulig etter at vi har fått det! Når vi mediterer over de bibelske opplysningene, kan vi merke oss punkter vi kan bruke i felttjenesten og når vi snakker med andre. Vi kan også kjøpe tid til å forberede oss til hvert møte og spesielt til den ukentlige drøftelsen av Vakttårnet. Vårt personlige studium av Guds Ord hjelper oss til å utvikle «Kristi sinn» og setter oss i stand til å gi dem vi treffer, det som er godt. — 1. Kor. 2: 14—16, NW; Sal. 19: 15.
3 Ansvar det er verdt å påta seg: Alle som får kjærlighet til Jehova, innvier sitt liv til ham. Når vi påtar oss det ansvar som er knyttet til vår innvielse, viser vi at vi er for Jehova, og at vi har tatt avstand fra Satans verden og dens frastøtende veier. Når vi følger i Kristi Jesu spor, er vi et godt eksempel for andre. (1. Pet. 2: 21) Kretsstevneprogrammene, som det som er bestemt for tjenesteåret 1992, med temaet «La oss bære vår egen byrde av ansvar», oppmuntrer oss til å leve i samsvar med vår innvielse.
4 Når vi er regelmessig til stede på menighetens møter, kan vi dele oppbyggende tanker med hverandre. Foretar vi personlig studium og forbereder oss til møtene, får vi mange fine opplysninger vi kan gi videre. Det at vi viser andre slik personlig interesse, fremmer en varm, vennlig familieånd. Når vi bidrar med vårt på møtene, viser vi at vi er enig i det Paulus sa i Hebreerne 10: 24, 25, og at vi påtar oss det ansvar vi har med hensyn til å oppmuntre andre.
5 Trakt etter større ansvar: Kan vi i tjenesteåret 1992 trakte etter større ansvar, for eksempel som hjelpepionerer eller alminnelige pionerer? Hvorfor ikke konsentrere deg om den økte anledning det vil gi deg til å delta i innsamlingsarbeidet, istedenfor å legge for stor vekt på timekravet? (Joh. 4: 35, 36) Det at vi regelmessig samarbeider med andre kvalifiserte forkynnere og pionerer, vil hjelpe oss til å bli dyktigere i tjenesten. Et økt antall hjelpepionerer er også en fin spore for menigheten. Hvis det er mulig, hvorfor ikke da søke om å bli alminnelig pioner eller ordne deg slik at du kan være hjelpepioner hver måned eller så ofte som mulig i år?
6 Kvalifiserte innviede og døpte brødre blir pålagt ansvar i menigheten. (1. Tim. 3: 1—10, 12, 13) Alle kan vise at de er villige til å tjene, ved at de kommer med godt gjennomtenkte kommentarer på møtene, deltar i den teokratiske tjenesteskolen og tar imot oppdrag når de blir bedt om å fremføre en demonstrasjon eller ta hånd om andre ting på tjenestemøtet. Også barn kan være gode eksempler på disse måtene og ved sin oppførsel i Rikets sal. De kan være hjelpsomme ved å samarbeide med sin bokstudiegruppe når det er dens tur til å gjøre rent i Rikets sal, eller hjelpe til med lignende oppgaver. — km 3/76 s. 1, 4.
7 Jesus viste at han var villig til å påta seg det ansvar å gjøre godt mot andre, da han sa: «Jeg vil.» (Luk. 5: 12, 13) Når vi følger hans eksempel, kan vi også oppmuntre og hjelpe våre brødre, interesserte og oppriktige personer vi treffer i felttjenesten, til å komme regelmessig sammen med Jehovas organisasjon. For å kunne påta oss vårt ansvar når det gjelder å «gjøre godt mot alle», må vi gjøre oss målbevisste bestrebelser og kanskje bringe personlige offer. (Gal. 6: 10) Men når vi ser de gode resultatene det medfører, kan vi være enig med Paulus, som sa: «Slike offer er til Guds behag.»