Vis at du setter pris på gjenløsningen

¹ Ønsket om å vise at en setter pris på en venn eller en slektning som er død, er felles for alle kulturer. Dette ønsket kan være spesielt sterkt hvis vedkommende døde mens han reddet andres liv. Alle som har håp om evig liv, har i aller høyeste grad grunn til å vise at de setter pris på gjenløsningen. Det kan de gjøre ved å overvære høytiden til minne om Kristi død, som vil bli feiret 6. april. — 2. Kor. 5: 14; 1. Joh. 2: 2.

² Sett pris på Jehovas kjærlighet: Det er høyst passende at vi viser hvor stor pris vi setter på vår største Velgjører, Jehova Gud, som skaffet til veie løsepengen. (1. Joh. 4: 9, 10) Hvor dyp Jehovas kjærlighet er, kommer til uttrykk i den unike gave han gav som vår løsepenge; han gav ikke en av de millioner av rettferdige englene, men sin enbårne, høyt elskede Sønn. (Ordsp. 8: 22, 30) Denne Sønn, Jesus Kristus, som kjenner Jehova bedre enn noen annen, sa: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv.» — Joh. 3: 16.

³ Sett pris på Jesu Kristi kjærlighet: Det er også på sin plass at vi viser hvor stor pris vi setter på den kjærlighet Jesus Kristus viste da han gav sin sjel som en løsepenge for mange. (Matt. 20: 28) Hans kjærlighet kom til uttrykk ved at han villig rettet seg etter det som var Jehovas vilje med ham i forbindelse med gjenløsningen. Tenk på hvilke gunstige omstendigheter han levde under, men som han gav avkall på for å bli vår løsepenge — han levde sammen med sin Far og myriader av rettferdige engler. Han lot seg verken avskrekke av den utfordring det var å måtte leve blant syndige mennesker og å være underkastet dem, eller av at han visste at han måtte dø for at løsepengen skulle tilveiebringes. Nei, han «tok en slaves skikkelse og kom til å være i menneskers likhet. Hva mer er, da han . . . befant seg som et menneske, ydmyket han seg og ble lydig helt til døden, ja, døden på en torturpæl». — Fil. 2: 5—8.

⁴ Hvordan viser vi at vi setter pris på gjenløsningen? Det er ikke nok med et enkelt takk. For å vise at vi setter pris på gjenløsningen, må vi gå lenger og lære om Guds foranstaltning for frelse gjennom Jesus Kristus. (Joh. 17: 3) Så må vi vise tro på gjenløsningen. (Apg. 3: 19) Dette må motivere oss til å gi oss selv til Jehova Gud. Vi må med andre ord innvie oss og la oss døpe. (Matt. 16: 24) For å leve opp til vår innvielse bør vi benytte oss av enhver anledning til å fortelle andre om gjenløsningens betydning for vår frelse. — Rom. 10: 10.

⁵ Disse kravene er ikke for høye til at vi alle sammen kan oppfylle dem. Mika 6: 8 forsikrer oss: «[Jehova] har jo sagt deg . . . hva han krever av deg: at du skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud.» Og David sa til Jehova: «Alt kommer fra deg; vi gir det vi har fått av deg.» — 1. Krøn. 29: 14.

⁶ Hvorfor ikke samle familien før minnehøytiden og lese og drøfte kapitlene 112 til 126 i boken Det største menneske som noen gang har levd? Når vi gjør det, vil vi få større verdsettelse av Jehovas enestående foranstaltning, og vi får forberedt oss mentalt på å vise vår verdsettelse av gjenløsningen på minnehøytiden, som vil bli feiret 6. april 1993.