Gjør ikke forskjell på folk når du er ute i tjenesten
1 ’Gud er ikke partisk’, sa Peter, men «den som frykter ham og øver rettferdighet, [er] antagelig for ham». (Apg. 10: 34, 35) Vår tjeneste i dag blir utført i full erkjennelse av denne klart uttrykte sannhet. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan, for å overvinne barrierer som vil hindre oss i å nå alle med det gode budskap.
2 I noen distrikter er det ikke uvanlig at vi treffer noen som ikke kan norsk. Språkbarrieren hindrer noen i å dra full nytte av det budskapet vi forkynner. Det hender også at vi treffer døve, som bruker tegnspråk. Hva kan vi gjøre for at språkbarrieren ikke skal hindre oss i å nå alle med det gode budskap på en virkningsfull måte?
3 Av hensyn til fremmedspråklige og dem som bruker tegnspråket, har Selskapet sendt menighetene noen blanketter som forkynnerne bør fylle ut, S-43-N (Fremmed språk), når de treffer slike personer. Det er for at disse skal få anledning til å høre budskapet på sitt eget språk.
4 Når du treffer en døv eller en fremmedspråklig i ditt distrikt, bør du fylle ut en av disse blankettene. Skriv tydelig. Du bør fylle ut en blankett selv om vedkommende ikke viser interesse for sannheten. Det kan være at du ikke alltid får vite navnet, men du bør føre opp adressen og hvilket språk det dreier seg om. Du kan legge blanketten i den kassen i Rikets sal som felttjenesterapportene legges i. Sekretæren samler blankettene, sjekker om de er nøyaktig og tydelig utfylt, og sender dem til den nærmeste menigheten eller gruppen som besøker dem som snakker vedkommende språk.
5 Mennesker som snakker et bestemt språk, bor kanskje spredt. Den menigheten eller gruppen som bruker et slikt språk, har kanskje et stort distrikt og vil sikkert sette pris på hjelp til å finne dem de vil kunne forkynne for.
6 Hvis det ikke er noen menighet eller gruppe i nærheten som kan avlegge et vitnesbyrd på det aktuelle språket, er det kanskje en forkynner i en av menighetene i nærheten som kan språket, og som kan besøke vedkommende. Hvis en ikke finner noen som kan språket, selv etter å ha rådført seg med bytilsynsmannen, bør de lokale brødrene gjøre så godt de kan, for at det skal bli avlagt et vitnesbyrd. Brosjyren Du kan få leve evig på jorden! har vist seg å være svært nyttig i slike situasjoner.
7 Hver forkynner bør være våken for å bruke disse blankettene når det er behov for det. Hvis menigheten ikke har disse blankettene, kan de nødvendige opplysningene føres opp på et lite ark og leveres inn slik det er beskrevet ovenfor. Når vi gjør oss oppriktige anstrengelser for å nå alle med det gode budskap, uansett hvilket språk de snakker, vil vi gjenspeile vår Guds, Jehovas, kjærlighet, «han som vil at alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». — 1. Tim. 2: 4.