De døve og deres åndelige behov
1 Et økende antall døve blir dratt til den gode hyrde og kommer i et innviet forhold til Jehova Gud. (Joh. 10: 3, 11) Andre i menigheten, spesielt de eldste, må være våken for de åndelige behov som våre døve brødre og søstre har.
2 For å dekke de døves behov: Det blir ordnet med at menighetsmøtene blir tolket for de døve der det finnes kvalifiserte døvetolker. Hvis det ikke er noen i menigheten som kan tegnspråket, kan det være aktuelt å lede døve personer til en menighet i nærheten som kan sørge for tolking. Hvis det ikke finnes muligheter for tolking i nærheten, kan utpekte forkynnere kanskje skiftes om å sitte ved siden av de døve og vise dem notater over hovedpunktene i det som blir drøftet.
3 På møter og kretsstevner: Døvetolkingen på kretsstevnet og den spesielle stevnedagen blir koordinert gjennom kretstilsynsmannen. En eldste eller en kvalifisert menighetstjener kan bli valgt som koordinator. Kvalifiserte brødre og søstre som er gode eksempler, kan få i oppdrag å være med på tolkingen på stevnet. Det samme prinsippet kan bli fulgt i menigheten. Dermed kan man forvisse seg om at de døves behov blir tilbørlig dekket.
4 Det er best at de døve sitter der de kan se tolkene og podiet i samme synslinje. Det gjelder både på menighetsmøtene og kretsstevnene. På menighetsmøtene skal tolken helst sitte hvis det bare er få døve. De eldste bør rådføre seg med en moden døv bror hvis det er mulig, for å få bestemte forslag når det gjelder plassering.
5 Hvis det finnes en kvalifisert tolk som tjener som eldste eller menighetstjener og antall døve brødre og søstre tilsier det, kan de eldste bestemme at noen av møtene skal holdes utelukkende på tegnspråket. Menighetsbokstudiet kan godt være det første ukentlige møtet som blir holdt på den måten. Hvis menigheten vil holde noen av de andre av de fem ukentlige møtene på tegnspråket (eller et hvilket som helst annet språk bortsett fra norsk), bør de eldste informere Selskapet om sitt ønske.
6 Selv om det kan kreve spesielle anstrengelser både fra de døves og de hørendes side å kommunisere seg imellom, bør alle i menigheten gå inn for å bli kjent med hverandre, så det kan bli en fin utveksling av oppmuntring. (Hebr. 10: 24) Denne ånden blant brødrene vil få alle de nye til å føle seg velkommen.