Forenkling på områdestevnet i 1995
1 Så glederikt det er å være med på åndelige festmåltider! Slike festmåltider har vi både på menighetsmøtene, kretsstevnene, de spesielle stevnedagene og områdestevnene. Hvorfor gir de så stor glede? Det er fordi det er oppmuntrende å være sammen med gudfryktige mennesker, og fordi den åndelige føden vi får ved slike anledninger, minner oss om de viktigere ting.
2 Stadig flere tusen er blitt tiltrukket av slike åndelige sammenkomster de senere år. Mellom 1985 og 1994 økte antall menigheter verden over med mer enn 50 prosent, fra 49 716 til 75 573. Etter hvert som Jehova setter fart i innsamlingsarbeidet, øker også antall områdestevner og kretsstevner. (Jes. 60: 22) Det har ført til mer arbeid i forbindelse med planleggingen og avviklingen av stevnene. Ettersom vi kommer sammen for å høste gagn av programmet, den åndelige siden av disse festmåltidene, er det fornuftig å forenkle den praktiske siden av arrangementet i den grad det er hensiktsmessig.
3 Ytterligere forenkling: Vi ser hen til Jehovas velsignelse på vår vei. Det gleder oss å se at han har gitt sitt folk den nødvendige visdom og forståelse. Vi må være enig i at Jesus Kristus gjennom den tro slaveklasse har ledet tingene på en enestående måte for at Jehovas hensikt skal kunne bli gjennomført. (Matt. 24: 45—47; Kol. 1: 9, 10) Det er nå blitt bestemt at det fra og med områdestevnet i år ikke lenger skal være matservering på krets- og områdestevnene og de spesielle stevnedagene. Alle skal ta med mat og drikke selv. Du er sikkert interessert i å få vite fordelene ved denne forandringen. Kanskje et lite tilbakeblikk på de forandringer som har vært gjort i de senere år, vil være en fin påminnelse om de fordelene vi allerede har erfart ved å forenkle arbeidet på områdestevnene.
4 Tidligere tiltak med tanke på forenkling: Før det ble innført standardiserte og forenklede framgangsmåter, for eksempel i forbindelse med bespisningen og innlosjeringen og frivillig tjeneste, hadde atskillige brødre og søstre i stevnebyen et stort arbeid med forberedelsene. Ettersom det er mye som krever våre brødres oppmerksomhet i hverdagen, og ettersom organisasjonen stadig vokser, har det absolutt vært nødvendig å forenkle stevnearbeidet. Den forenklingen som har vært gjort, har ført til at mange brødre og søstre som tidligere arbeidet hardt i bespisningsavdelingen under programmet, har kunnet få programmet med seg. De to siste årene har det vært matservering på stevnene uten at det har vært krevd betaling. Dette har vært fine forandringer, for det har gjort arbeidet lettere og gjort det mulig for arbeiderne å få mer ut av programmet og dermed vie de åndelige sidene av stevnet større oppmerksomhet. (5. Mos. 31: 12) De mange blant oss som har lang og tro tjeneste bak seg, husker godt disse forbedringene som er gjort, og har gitt uttrykk for at de er glad for de retningslinjene de har fått. Men er det mer arbeid som kan elimineres, slik at det blir mulig for enda flere å få fullt utbytte av selve programmet?
5 Forventede forandringer: I de årene vi har hatt forenklet matservering, har vi sett at det bare er forholdsvis «få ting» som det virkelig er «behov for». (Jevnfør Lukas 10: 38—42.) Men disse få tingene multiplisert med antall til stede har likevel betydd mye mat og mye arbeid, og det har vært nødvendig med en del dyrt utstyr. Dessuten har det vært behov for et stort antall frivillige som kunne organisere bespisningen og hjelpe til med gjennomføringen av den. Man har måttet ordne med matvarelager, kjøkken, boder og andre utdelingssteder. Dessuten har man måttet være nøye med de hygieniske kravene.
6 Det blir satt stor pris på den uvurderlige tjenestevillighet mange har vist. Men i og med den nye forenklingen vil alle de som på en eller annen måte har bidratt til bespisningen ved å være opptatt med transport, innkjøp, tilbereding eller servering, kunne bruke tiden til andre nødvendige kristne gjøremål. De vil også kunne glede seg mer over fellesskapet på stevnet. De som har pleid å hjelpe til i bespisningsavdelingen, vil nå kunne tre støttende til i andre avdelinger, for eksempel ordensavdelingen og renholdsavdelingen. Det vil lette byrden for alle, og dermed er det ikke nødvendig at mange arbeider til sent på kveld, tidlig om morgenen eller under programmet, slik det har vært i bespisningsavdelingen.
7 Støtt opp om stevnearrangementet: Selskapet setter stor pris på at dere brødre og søstre i årenes løp helhjertet har støttet opp om stevnene, blant annet ved de bidrag dere har gitt, også bidragene for maten. (1. Krøn. 29: 9) Det har vært nyttig på mange måter. Det har gjort det mulig å leie gode haller og dekke utgiftene i forbindelse med stevnet. Det har også gjort det mulig for stevnedeltagerne å bli på stevneplassen i den korte pausen, slik at de har kunnet skaffe seg mat på en grei måte, samle nye krefter og så overvære programmet igjen. Brødrenes og søstrenes gavmildhet og støtte vil uten tvil fortsette. Det har vært en konkret måte å gi uttrykk for verdsettelse på. — Ordsp. 11: 25; Luk. 16: 9.
8 Ta med egen mat: Disse nye justeringene betyr at enkeltpersoner og familier selv må sørge for at de har noe å spise i pausen. Vi setter stor pris på det åndelige utbyttet vi har av programmet. Det ville være uklokt å legge for stor vekt på bokstavelig føde. Det er helt nødvendig at hver enkelt ’forvisser seg om de viktigere ting’ i denne forbindelse. (Fil. 1: 9, 10a) Store stevner som Jehovas folk i den senere tid har holdt i Polen, Russland, Ukraina og andre steder, har vært vellykket uten at det har vært noen organisert bespisning. Også her til lands har det vært holdt kretsstevner og spesielle stevnedager uten matservering på grunn av lokale omstendigheter. I slike tilfelle har den enkelte hatt med egen mat. Vi kommer til å oppdage at hvis vi nøyer oss med en lett lunsj, vil det hjelpe oss til å holde oss våkne og få mest mulig ut av ettermiddagsprogrammet. Alle bør derfor ta med noe lett og enkelt å spise. Da Jesus mettet de store folkemengdene, skaffet han til veie bare to ting, brød og fisk. (Matt. 14: 16—20; se også Lukas 10: 42a.) Vi skal her komme med noen forslag til hva som kan være passende og praktisk.
9 Siden det ikke kommer til å være noen matservering på stevnet, må vi spise frokost der vi bor. Når vi sørger for å få nok hvile natten før, vil vi kunne stå opp såpass tidlig at vi får tid til frokost og kan komme oss på stevnet i god tid, så vi får gledet oss over samværet med de andre. En annen fordel med den nye ordningen er at dørene inn til hallen ikke trenger å åpnes og betjenes så tidlig som når de som utførte frivillig tjeneste i bespisningsavdelingen, og deres familier skulle inn. Dørene vil åpne kl. 8 for alle stevnedeltagerne, med unntak av de få som må inn tidligere på grunn av spesielle oppgaver de har.
10 Pausen vil bli litt kortere enn før. Men det vil fortsatt være tid til å spise og prate med andre. Brødre og søstre som bor i stevnebyen eller omegn, og som reiser hjem igjen hver kveld, vil fint kunne ordne seg litt mat som de kan ta med til pausen. Det samme gjelder dem som bor på teltplassen. De kan lage seg en matpakke, omtrent som den maten skoleelever og en del yrkesaktive tar med til sin matpause til hverdags. De kan også ta med seg noe frukt, noe kjeks og noe å drikke.
11 Dette vil utvilsomt bli en større utfordring for dem som bor på hotell eller pensjonat. Når en bor på hotell, er ofte frokost inkludert. Da kan en spørre om en kan få smøre seg en matpakke som en kan ta med på stevnet, og hva det eventuelt koster. Hvis dette ikke lar seg gjøre, kan en kjøpe litt mat på et gatekjøkken eller i en dagligvarebutikk.
12 En påminnelse: IKKE KOK ELLER STEK MAT PÅ HOTELLROM med mindre det er et tekjøkken der som gir mulighet for det. Det er farlig og ulovlig å gjøre det, og det kan sette seg fettflekker og andre flekker på møblene. Det kan bli matlukt i rommet som holder seg i flere dager. Alt dette gjør det vanskelig for hotellet å leie ut rommet igjen uten at det først har brukt tid og penger på rengjøring og luktfjerning. Det kan være fornuftig å kjøpe seg noe å spise som ikke er lett bedervelig, for eksempel frukt og kjeks eller brød, rundstykker eller boller.
13 Ettersom stevnehallene i virkeligheten blir en stor Rikets sal under stevnet, er det også fornuftig å passe på at det ikke utvikler seg en piknikstemning i pausen. Og like lite som vi spiser under møtene i Rikets sal, like lite vil vi spise eller drikke under stevneprogrammet. Store kjølebager vil ikke bli tillatt i stevnehallene. De kan skape farer og må ikke settes i midtganger eller på stoler. Kanskje et bærenett eller papirposer passer bedre til den lette mellommaten vi trenger til pausen. Hvis det er nødvendig, kan vi bruke en liten kjølebag som kan settes under, ikke på, en stol.
14 Vi må også være påpasselige når det gjelder hva slags flasker vi tar med oss på stevnet. Vi kan bruke termos til varme drikker. NOEN STEDER ER DET IKKE TILLATT Å TA MED GLASSFLASKER INN I HALLEN. Hvis du vil drikke noe som ikke er å få kjøpt på plastflasker eller bokser, er det da best å helle det over på en liten flaske som ikke kan knuses, og som du får plass til under stolen. I noen haller er det ikke tillatt å ha med drikke som kan sette flekker, for eksempel brus, kaffe og te.
15 Enda flere fordeler: Vi kan se hvor fornuftige disse forandringene er. Alle vil kunne konsentrere seg fullt ut om de åndelige godene, og det er jo på grunn av det åndelige utbyttet vi kommer sammen — vi gleder oss til samværet med brødrene og selve programmet. Så istedenfor å forlate stevneplassen i pausen for å kjøpe mat er det bedre å ha noe med seg. Da vil en kunne glede seg over fellesskapet med brødrene og søstrene, og en risikerer ikke å gå glipp av noe av ettermiddagsprogrammet.
16 Etter å ha blitt åndelig oppbygd av dagens program, vil noen kanskje fortsette det kristne fellesskapet med familie og venner og snakke om de fine tingene de har lært, mens de inntar et mer solid måltid på et spisested. Andre vil kanskje heller kjøpe seg noe i en matvareforretning eller delikatesseforretning. De som kan reise hjem til seg selv, vil kanskje heller spise der, slik de pleier å gjøre til hverdags når de har vært på arbeid eller ute i felttjenesten.
17 Vi setter virkelig pris på de åndelige festmåltidene på stevnene våre, hvor vi får nye publikasjoner, fin undervisning og praktisk veiledning. Det er disse velsignelsene alle husker, pluss den glede de har følt over samværet med Guds folk. I Ordspråkene 10: 22 (NW) står det: ««Jehovas velsignelse — det er den som gjør rik, og han føyer ingen smerte til den.» Det er fordi det ikke er materielle ønsker eller bekvemmeligheter som gjør at vi som Jehovas folk kommer sammen på stevner. Vi kommer sammen fordi vi ønsker å få mest mulig ut av det åndelig sett, og Jehova velsigner oss rikelig for den ånd vi legger for dagen. — 1. Tim. 6: 6—8; Hebr. 11: 6.
18 Disse oppmuntrende anledningene minner oss også om at det går framover med den åndelige innhøstningen. (Joh. 4: 35, 36) Innledningsordene til Jesaja, kapittel 54, oppfordrer Jehovas kvinnelignende organisasjon til å forberede seg med tanke på en gledelig økning. Ytterligere vekst og fornyet styrke er i sikte, for Jesaja forutsa: «Gjør plassen større for ditt telt, spenn ut dine teltduker, spar ikke på dem, gjør snorene lange, slå pluggene fast! For du skal bre deg ut til høyre og til venstre.» Oppfyllelsen av denne fascinerende profetien har ført til den fenomenale framgang vi kan se at den sanne tilbedelse har nå. — Jes. 54: 1—4.
19 Det ser virkelig ut til at denne ytterligere forenklingen i forbindelse med stevnene er fornuftig. Den vil føre til at alle lettere kan konsentrere seg om det programmet som er tilrettelagt, og kan glede seg over det åndelige utbyttet. Vi er sikker på at dette også vil ha Jehovas velsignelse, siden det vil bli mulig å ta bedre hånd om den ytterligere tilstrømningen. Ved å fokusere på det som trengs, vil vi kunne glede oss over de dagene da vi har planlagt å nyte fellesskapet og åndelige goder. Det er vår oppriktige bønn at Jehova må velsigne alle våre bestrebelser idet vi fortsetter å komme sammen og forsyne oss av hans bord. — Jevnfør 5. Mosebok 16: 14, 15.
[Ramme på side 6]
Fordeler ved at det ikke er noen matservering
◼ Mindre arbeid før, under og etter programmet — gir mulighet for mer fellesskap
◼ Slipper vedlikehold av utstyr til bespisningsavdeling
◼ Flere kan få konsentrert seg fullt ut om programmet
◼ Flere kan få utført frivillig tjeneste i andre avdelinger
◼ Bedre tid til annen teokratisk virksomhet
Forslag til hva en kan ha med seg til pausen
◼ Lett og enkel mat
◼ Frukt og bakervarer
◼ Små kjølebager, hvis nødvendig
◼ Brus, juice eller vann på uknuselige flasker hvis det er tillatt
Ta IKKE med deg inn i hallen
◼ Alkoholholdige drikker
◼ Flasker av glass hvis det ikke er tillatt
◼ Store kjølebager