Hva slags mål oppmuntrer du barna dine til å sette seg?
1 For at det skal gå en godt i livet, må en sette seg mål som det er verdt å strebe mot, og nå dem. De som setter seg uvesentlige eller urealistiske mål, blir skuffet og går glipp av følelsen av å utrette noe. Det krever visdom å se hvilke mål en må strebe mot for å «få et fast grep om det virkelige liv». (1. Tim. 6: 19) Så takknemlige vi er for at Jehova gjennom sitt Ord og sin organisasjon viser oss nøyaktig hvilken vei vi skal gå! — Jes. 30: 21.
2 Når Jehova gir slik kjærlig rettledning, er han et godt eksempel for foreldre. Kloke foreldre lærer barna sine hvilken vei de skal gå, istedenfor å la de uerfarne barna selv finne ut hvilken vei som er best. Da ’forlater de ikke veien når de blir gamle’. (Ordsp. 22: 6) Kristne foreldre vet av erfaring at de ikke kan stole på sin egen dømmekraft; de må stole på Jehova. (Ordsp. 3: 5, 6) Dette gjelder i enda høyere grad barn, som har begrenset kunnskap og erfaring.
3 Foreldre kan oppmuntre barna til å sette seg verdifulle mål som vil hjelpe dem til å konsentrere seg om «de viktigere ting». (Fil. 1: 10) De kan starte med familiestudiet ved å hjelpe barna til å forstå hvor viktig dette studiet er, og til å lære av det. Det er bra at barn får for vane å studere til menighetsmøtene og forberede seg på å kommentere med egne ord. Det er viktig å delta regelmessig i forkynnelsesarbeidet. Yngre barn kan tilby traktater, lese skriftsteder eller presentere blad. Hvis de blir tilmeldt den teokratiske tjenesteskolen når de har lært å lese, kan det sette fart i deres åndelige framgang. Å bli kvalifisert som udøpt forkynner eller å bli godtatt som en som kan bli døpt, er et stort skritt framover.
4 Når barna nærmer seg tenårene, eller også før det, bør foreldrene snakke med dem om hva det er realistisk å satse på etter endt skolegang. Skolerådgivere og klassekamerater kan lett påvirke dem til å sette seg verdslige, materialistiske mål. Foreldre bør hjelpe barna sine til å velge skolefag som gir praktisk opplæring og gjør det mulig for dem å dekke sine materielle behov uten at det går på bekostning av Rikets interesser. (1. Tim. 6: 6—10) De kan oppmuntres til å trakte etter den «gaven» som den enslige stand er. Da vil de hvis de senere bestemmer seg for å gifte seg, kunne påta seg det store ansvaret som ekteskapet medfører. (Matt. 19: 10, 11; 1. Kor. 7: 36—38) Ved at foreldrene snakker positivt om pionertjeneste, tjeneste på et sted hvor behovet er større, Betel-tjeneste eller misjonærtjeneste, kan de allerede mens barna er små, gi dem et ønske om å bruke livet sitt på en måte som behager Jehova, er til gagn for andre og gir dem selv mange gleder.
5 Det er ikke tilfeldig at vi har så mange barn og unge i vår organisasjon i dag som holder fast ved høye kristne verdinormer og arbeider mot teokratiske mål. Det at de klarer seg bra, kan for en stor del tilskrives kjærlige foreldre. Hvis du har barn, kan du spørre: «Hvilken retning ser det ut til at mine barn tar? Går de jevnt og trutt framover mot et liv hvor Rikets interesser er i fokus?» Husk at noe av det viktigste du kan gjøre, er å innprente barna dine sannheten og snakke om den hver dag. Da kan det være at du blir velsignet med en familie som trofast tjener Jehova. — 5. Mos. 6: 6, 7; Jos. 24: 15.