Forkynn det gode budskap overalt
1 De første kristne forkynte det gode budskap overalt. De var så iherdige at innen 30 år etter Jesu Kristi oppstandelse var budskapet om Riket blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». — Kol. 1: 23.
2 Jehovas nidkjære tjenere i vår tid har satt seg fore å gjøre det samme — å forkynne det gode budskap om Riket for så mange som mulig. Hva kan hjelpe oss til å nå dette målet? Flere og flere mennesker arbeider heltid og er sjelden hjemme når vi kommer. Når de ikke er på arbeid, kan det være at de er ute og reiser, handler eller holder på med en eller annen form for avkobling. Hvordan når vi fram til dem som fortjener det, med budskapet om Riket? — Matt. 10: 11.
3 Noen blir kontaktet på arbeidsplassen. Både byer og tettsteder har kontor- og forretningsbygg hvor mange mennesker tilbringer mesteparten av dagen. Folk som arbeider i næringsparker eller andre industriområder eller i svære kontorbygg, og folk som bor i blokker som det er vanskelig for utenforstående å få adgang til, får høre det gode budskap — mange for første gang. Noen av dem som er blitt kontaktet i helgene mens de har slappet av i parker, på campingplasser eller på hytter eller mens de har ventet på noen på parkeringsplasser eller i kjøpesentre, har vært velvillig innstilt til budskapet.
4 Flere og flere forkynnere går spesielt inn for å forkynne på offentlige steder, der folk er å finne. Til å begynne med har noen av dem grudd seg litt og vært litt nervøse fordi de ikke har vært vant til å forkynne uformelt, men har hatt mest erfaring fra hus-til-hus-arbeidet. Hva synes de nå?
5 «For meg har det betydd en ny giv i tjenesten!» utbryter en erfaren bror. En annen sier: «Det får meg til å konsentrere meg om de rette tingene.» En eldre pioner sier: «Det har vært styrkende både mentalt, fysisk og åndelig, . . . og jeg vokser fremdeles.» En forkynner forteller at han nå kommer i kontakt med mange som aldri har snakket med Jehovas vitner før. Unge forkynnere deltar også i dette hyggelige arbeidet med iver og glød. En ungdom uttrykker seg på denne måten: «Det er moro, for du får snakket med så mange.» En annen sier: «Jeg leverer mer litteratur enn jeg noen gang har gjort!» Alt dette finner sted i distrikter som blir gjennomarbeidet gang på gang.
6 De reisende tilsynsmenn foregår med et godt eksempel: Ettersom «denne verdens scene skifter», foreslo Selskapet nylig at de reisende tilsynsmennene skulle legge opp sin felttjeneste fra uke til uke på en litt annen måte enn før, slik at så mange som mulig kan få høre det gode budskap. (1. Kor. 7: 31) I mange år har kretstilsynsmennene stort sett gått fra hus til hus om formiddagen på hverdagene, mens de gjerne har brukt ettermiddagene til gjenbesøk og hjemmebibelstudier. Noen steder kan det være praktisk å fortsette med dette. Andre steder kan det være at man bestemte dager ikke får utrettet så mye ved å gå fra hus til hus om formiddagen. I slike tilfeller kommer kanskje den reisende tilsynsmannen til at det vil være bra å gå fra forretning til forretning eller utføre gatearbeid om formiddagen. Eller det kan være at han organiserer små grupper med tanke på forkynnelse i kontorbygg eller butikkstrøk eller på parkeringsplasser eller andre offentlige steder. Når forkynnerne bruker den tiden de har satt av til felttjeneste, på en mer effektiv måte, blir mange flere mennesker kontaktet.
7 Rapporter tyder på at dette forslaget til endring er blitt godt mottatt av både reisende tilsynsmenn og menighetsforkynnere. En rekke eldsteråd har bedt kretstilsynsmannen om å lære opp noen få forkynnere i grener av arbeidet som trenger å bli viet oppmerksomhet på det lokale plan. Det har vært nyttig for disse forkynnerne å være med den reisende tilsynsmannen når han har utført denne tjenesten. De har i sin tur kunnet lære opp andre igjen. (2. Tim. 2: 2) Det har ført til at det nå er flere som får høre det gode budskap.
8 Du behøver selvfølgelig ikke å vente på at kretstilsynsmannen skal komme, før du prøver noen av disse andre måtene å forkynne på. Her er noen ideer du kanskje kan ha praktisk nytte av i ditt distrikt:
9 Gatearbeid: Når vi går i et folketomt boligstrøk en formiddag, lurer vi kanskje på hvor alle har gjort av seg. Noen er kanskje ute et ærend eller gjør innkjøp. Har du prøvd å treffe dem ved å utføre gatearbeid? Når denne formen for tjeneste blir utført riktig, kan den være svært produktiv. Det er bedre å gå bort til folk og innlede en vennlig samtale enn å stå på ett sted med bladene. Det er ikke nødvendig å forkynne for alle som går forbi. Snakk med dem som ikke har det travelt, for eksempel dem som går og kikker i butikkvinduer, dem som sitter i parkerte biler, eller dem som står på en holdeplass og venter. Først kan du ganske enkelt komme med en vennlig hilsen og vente på en reaksjon. Hvis vedkommende har lyst til å snakke, kan du spørre hva han mener om et emne du tror kan interessere ham.
10 En reisende tilsynsmann bad seks forkynnere bli med ham og hans kone i gatearbeidet. Hva førte det til? «Vi hadde en fantastisk formiddag!» skriver han. «Det var ingen ikke-hjemme-besøk. Vi leverte 80 blad og mange traktater og fikk mange fine samtaler. En av forkynnerne, som var med på gatearbeid for første gang, sa: ’Jeg har vært i sannheten i årevis uten å ane hva jeg har gått glipp av!’ I slutten av uken hadde menigheten sluppet opp for blad, enda den hadde hatt mange på lager.»
11 Da den samme reisende tilsynsmannen kom til den neste menigheten, fikk han vite at en rekke forkynnere hadde utført gatearbeid en morgen uten særlige resultater. En søster hadde snakket med bare to personer hele den tiden hun hadde vært ute, for alle de andre hun traff, skyndte seg til jobben. Den reisende tilsynsmannen foreslo at alle skulle gå tilbake til den samme gaten litt senere på formiddagen. Det gjorde de, og de ble der til cirka klokken tolv. Den søsteren som bare hadde hatt to samtaler om morgenen, erfarte bedre resultater da hun gikk tilbake. Hun leverte 31 blad og 15 brosjyrer, fikk navnene og adressene til sju personer og startet to hjemmebibelstudier! Andre i gruppen opplevde lignende oppmuntrende ting.
12 Når du finner noen som viser interesse, så prøv å få vedkommendes navn, adresse og telefonnummer. Istedenfor å spørre direkte, kan du kanskje si: «Jeg synes vi har hatt en hyggelig prat. Kan vi fortsette samtalen en annen gang?» Eller spør: «Kunne jeg få ringe på hos deg en gang?» Mange som blir kontaktet på denne måten, lar forkynneren få komme hjem til dem. Pass på at du har med deg nok løpesedler, som du kan gi til dem som kunne tenke seg å komme på møtene våre.
13 Hvis du snakker med en interessert som bor i et distrikt som tilhører en annen menighet, bør du gi opplysningene videre til den menigheten, så brødrene der kan følge opp interessen. Vil gatearbeid være en fin måte å utbre budskapet på i din menighets distrikt? I så fall kan det være fint å repetere artikkelen «Finn interesserte ved å utføre gatearbeid», som stod i Vår tjeneste for Riket for juli 1994. Innrett deg slik at du kan utføre gatearbeid på et tidspunkt på dagen da du treffer så mange som mulig.
14 Forkynnelse på offentlige transportmidler: En morgen bestemte noen pionerer seg for å forkynne for folk som ventet på bussen i nærheten av et universitet. De fikk noen hyggelige samtaler, men de støtte også på et problem. Når samtalen var kommet godt i gang, kom bussen, og dermed ble det en brå slutt på samtalen. Pionerene løste problemet ved å gå på bussen og fortsette å forkynne for passasjerene mens de kjørte gjennom byen. Da de kom til endeholdeplassen, tok pionerene bussen tilbake og forkynte underveis. Etter flere turer fram og tilbake regnet de ut hva de hadde utrettet i alt: De hadde levert over 200 blad og startet seks bibelstudier. Noen av passasjerene hadde mer enn gjerne oppgitt adressen og telefonnummeret, så forkynnerne kunne besøke dem hjemme. Uken etter gikk pionerene til bussholdeplassen igjen og fulgte den samme metoden som uken før. De leverte 164 blad og startet ett bibelstudium til. På en av holdeplassene kom det på en passasjer som satte seg på den eneste ledige plassen — ved siden av en pioner. Han så på broren og sa med et smil: «Jeg vet nok at du har et ’Vakttårn’ til meg.»
15 Mange forkynnere avlegger et fint vitnesbyrd når de reiser med buss, tog eller fly. Hvordan kan du få i gang en samtale med en passasjer som sitter ved siden av deg? En tolv år gammel forkynner begynte rett og slett å lese Våkn opp! på bussen i håp om at den tenåringsjenta som satt ved siden av ham, skulle bli nysgjerrig. Og det ble hun. Hun spurte hva han leste, og gutten svarte at han leste om løsningen på problemer som ungdommer møter. Han tilføyde at han hadde hatt stor nytte av artikkelen, og at den kunne hjelpe henne også. Hun tok med glede imot bladene. To andre ungdommer overhørte samtalen og spurte også om å få bladene. Da kjørte bussjåføren inn til siden og spurte hvorfor det var så stor interesse for disse bladene. Da han fikk vite det, tok også han imot bladene. Den unge forkynneren hadde selvfølgelig ikke fått levert disse bladene hvis han ikke hadde tatt med seg en god bunke med blad som han kunne gi til alle som viste interesse!
16 Forkynnelse i parker og på parkeringsplasser: En utmerket måte å treffe folk på er å gå i parker og på parkeringsplasser. Har du prøvd å forkynne på en parkeringsplass ved et kjøpesenter? Se deg alltid litt rundt. Se etter noen som ikke har det travelt, eller som sitter og venter i en parkert bil. Prøv å få i gang en vennlig samtale. Hvis samtalen fortsetter, så prøv å pense den over på budskapet om Riket. Prøv å gå alene, men med en annen forkynner i nærheten. La være å gå med en stor veske og å henlede oppmerksomheten på ditt arbeid på annen måte. Vær diskré. Det kan være best å være på én parkeringsplass bare en stund og så gå til en annen. Hvis det er noen som ikke vil snakke med deg, bør du bare høflig gå din vei og se etter en annen du kan henvende deg til. En bror brukte disse metodene og fikk levert 90 blad på én måned mens hans forkynte på parkeringsplasser.
17 Noen mennesker går i en park for å slappe av; andre går dit for å spille ball eller for å være litt sammen med barna sine. Vær våken for muligheter til å avlegge et vitnesbyrd, men uten å forstyrre dem for mye i det de holder på med. En bror kom i prat med en som stelte i en park, og fant ut at han var bekymret på grunn av narkotikaproblemet og sine barns framtid. Det ble startet et bibelstudium, som ble holdt regelmessig i parken.
18 Uformell forkynnelse på kjøpesentre: Selv om det ikke alltid er mulig å forkynne fra forretning til forretning på kjøpesentre på grunn av lokale restriksjoner på den slags virksomhet, prøver noen forkynnere å skape anledninger til å forkynne uformelt på disse stedene. De sitter på en benk og innleder en vennlig samtale med andre som setter seg for å hvile. Når det blir vist interesse, tar de diskré fram en traktat eller et blad som de tilbyr, og prøver å få avtale om å treffes igjen. Etter at de har forkynt en liten stund på ett sted, går de videre til et annet sted på kjøpesentret og prøver å få i gang samtaler med andre. En bør selvfølgelig passe på at en ikke vekker unødig oppmerksomhet mens en forkynner uformelt på denne måten.
19 Når du hilser på noen, bør du innlede samtalen i en vennlig tone. Hvis den andre reagerer positivt, kan du stille et spørsmål, og så bør du høre godt etter når han svarer. Vis personlig interesse for det han sier. Vis at du tar hans mening alvorlig. Si deg enig med ham så sant det er mulig.
20 En søster fikk en hyggelig prat med en eldre kvinne ved å nevne hvor høye levekostnadene var blitt. Kvinnen var hjertens enig, og resultatet ble en livlig samtale. Søsteren fikk navnet og adressen hennes, og samme uke gikk hun på gjenbesøk.
21 Fra forretning til forretning: Noen menigheter har forretningsstrøk i sitt distrikt. Den broren som tar hånd om distriktet, kan kanskje lage spesielle kart over de områdene der det er særlig mange forretninger. Distriktskart som blir brukt i forbindelse med boligene i det samme området, bør være tydelig merket med opplysning om at forretningene ikke skal gjennomarbeides som en del av distriktet. I andre distrikter kan det være praktisk å oppsøke forretningene samtidig som man gjennomarbeider bolighusene. De eldste kan be kvalifiserte forkynnere om å gå i forretningsdistrikter regelmessig, slik at arbeidet fra forretning til forretning ikke blir forsømt.
22 Hvis du blir innbudt til å være med på dette arbeidet og du aldri har gjort det før, kan det være lettere for deg å ta mot til deg hvis du går i noen mindre butikker først. (1. Tess. 2: 2) Når du så er blitt mer sikker på deg selv, kan du gå over til større forretninger. Når du går fra forretning til forretning, skal du være kledd på samme måte som om du skulle på et møte i Rikets sal. Hvis det er mulig, bør du gå inn i forretningen når det ikke er noen kunder som venter på å bli ekspedert. Spør om å få snakke med butikksjefen eller daglig leder. Vær vennlig. Framfor alt: Fatt deg i korthet. Du trenger ikke å be om unnskyldning for at du kommer. Mange forretninger er kundebevisste og regner med at det vil komme forstyrrelser.
23 Etter at du har hilst på daglig leder, kan du si: «Mange i dag har så stram timeplan at vi har vanskelig for å treffe dem hjemme. Derfor oppsøker vi også arbeidsplasser, og vi kom hit for å gi deg en tankevekkende artikkel.» Kom så med et par bemerkninger om et av bladene.
24 Eller du kan prøve denne framgangsmåten: «Vi har lagt merke til at mange innen forretningsstanden liker å holde seg velinformert. Det siste nummeret av Vakttårnet (eller Våkn opp!) har en artikkel som angår oss alle.» Nevn hva den tar opp, og avslutt med å si: «Jeg er sikker på at du vil like å lese denne artikkelen.»
25 Hvis det er ekspeditører der og du synes det passer, kan du kanskje tilføye: «Har du noe imot at jeg ganske kort henvender meg på samme måte til de ansatte her?» Hvis du får lov til å henvende deg til de andre, må du huske at du har lovt å fatte deg i korthet, og det ventes at du holder ord. Hvis noen av ekspeditørene kunne tenke seg en lengre drøftelse, er det best å oppsøke dem hjemme.
26 Noen forkynnere i en liten by ble med kretstilsynsmannen i arbeidet fra forretning til forretning. Noen av forkynnerne var nervøse til å begynne med, for de hadde aldri vært med på dette før, men snart slappet de av og begynte å like det. På mindre enn en time fikk de snakket med 37 personer og levert 24 blad og fire brosjyrer. En av brødrene nevnte at normalt ville de ikke ha truffet så mange mennesker på en hel måned i hus-til-hus-arbeidet som de traff på den korte stunden mens de gikk fra forretning til forretning.
27 Skap anledninger til å forkynne: Jesus benyttet seg ofte av uformell forkynnelse. Han forkynte det gode budskap ved enhver passende anledning. (Matt. 9: 9; Luk. 19: 1—10; Joh. 4: 6—15) Merk deg hvordan noen skaper anledninger til å forkynne.
28 Noen pleier å forkynne for foreldre som venter på barna sine utenfor skoleporten. Ettersom mange foreldre kommer opptil 20 minutter for tidlig, er det tid til å få i gang en stimulerende samtale med dem om et bibelsk emne.
29 Mange pionerer er opptatt av hvordan de kan kontakte mennesker som kanskje er spesielt interessert i et bestemt emne som bladene våre behandler. En søster oppnådde for eksempel god respons da hun oppsøkte seks skoler i menighetens distrikt med artikkelserien «Skoler i krise», som stod i Våkn opp! for 22. desember 1995. Hun oppsøkte også familievernkontorer med bladene om familieliv og misbruk av barn og fikk fast avtale om å komme tilbake med framtidige numre som tok opp lignende emner. Da hun gikk på arbeidskontoret med Våkn opp! for 8. mars om arbeidsledighet, var reaksjonen «overveldende,» sier hun.
30 En områdetilsynsmann forteller at han og hans kone regelmessig forkynner uformelt når de er ute og handler mat. De handler på en tid på dagen da det ikke er altfor fullt i butikken og kundene tar det med ro mellom hyllene. De har hatt mange fine samtaler.
31 Mange forkynnere oppnår gode resultater når de forkynner på myntvaskerier. De legger ikke igjen blad når det ikke er noen der, men har som mål å fortelle folk om det gode budskap. De prøver derfor å snakke personlig med dem som bruker maskinene.
32 Noen steder har utvalgte forkynnere fått tillatelse til å forkynne på flyplasser. Det har hendt at de har hatt gleden av å forkynne for reisende som bor i land hvor det ikke er så mange Jehovas vitner. Når de har funnet interesse, har de tilbudt en traktat eller bladene.
33 Anstreng deg for å forkynne overalt: Å leve opp til sitt innvielsesløfte innebærer å ha en følelse av at det haster med å få forkynt budskapet om Riket. For å kunne nå mennesker på et tidspunkt som passer for dem, må vi la være å tenke på hva vi selv foretrekker, «for i hvert fall å kunne frelse noen». Alle innviede tjenere for Jehova ønsker å kunne si det samme som apostelen Paulus: «Alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, for at jeg kan bli en som deler det med andre.» — 1. Kor. 9: 22, 23.
34 Paulus skrev også: «Jeg [vil] heller rose meg hva mine svakheter angår, for at Kristi kraft kan forbli over meg som et telt. . . . For når jeg er svak, da er jeg sterk.» (2. Kor. 12: 9, 10) Med andre ord: Ingen av oss kunne ha utført dette arbeidet av egen kraft. Vi må be Jehova om hans mektige hellige ånd. Hvis vi ber ham om styrke, kan vi være sikker på at han vil bønnhøre oss. Da vil vår nestekjærlighet få oss til å være på utkikk etter muligheter til å forkynne det gode budskap hvor vi enn måtte treffe folk. Hvorfor ikke prøve et av forslagene i dette innlegget i uken som kommer?